ACER-saken: Stortinget handlet i samsvar med Grunnloven

Tirsdag morgen falt Høyesteretts avgjørelse Acer-saken, som Nei til EU hadde fått avvist både i tingretten og i lagmannsretten.

Bakgrunnen er at Stortinget 2018 samtykket i at regelverket i EUs tredje energimarkedspakke ble tatt inn i EØS-avtalen og ble bindende for Norge. Opprettelsen av EUs energibyrå ACER er en del av pakken.

Da energimarkedspakken ble innlemmet i EØS-avtalen, ble det foretatt tilpasninger som gjør at det overfor EFTA-landene, herunder Norge, er EFTAs overvåkningsorgan ESA som har myndigheten som i EU ligger til ACER.

Alminnelig flertall

Samtykkevedtaket ble truffet med alminnelig flertall etter Grunnloven § 26 andre ledd. Fremgangsmåten kan følges ved overføring av myndighet fra norske myndigheter til EØS-organer, men bare dersom myndighetsoverføringen er «lite inngripende».

Nei til EU hevdet at det var i strid med Grunnloven å anvende § 26 andre ledd. Organisasjonen mener at vedtaket skulle vært truffet etter § 115, som krever tre fjerdedels flertall.

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett har derfor vært om riktig fremgangsmåte ble fulgt da Stortinget behandlet saken. Videre er det avgjørende spørsmålet hvilken myndighet som er overført.

Bestemmer ikke strømprisen

Høyesterett fastslår at ACER/ESA ikke kan bestemme om det skal bygges nye utenlandskabler, eller forby restriksjoner på eksport av kraft. Heller ikke strømpriser kan ACER/ESA fastsette. Dette er Nei til EU enig i. Organisasjonen har imidlertid argumentert for at vedtak fra ACER/ESA indirekte kan påvirke strømprisene.

«Høyesterett mener at en slik effekt ikke kan være annet enn marginal sett i lys av det som uansett følger av at utenlandskablene finnes og inngår i det europeiske kraftmarkedet som Norge uansett er en del av. Strømprisene er en funksjon av en rekke forhold, så som overføringskapasitet, værforhold og prisen på annen energi», skriver Høyesterett på sin nettside.

Lite inngripende

Konklusjonen er at selv om det ved stortingsvedtaket i 2018 ble overført myndighet på et viktig samfunnsområde – energisektoren – fikk ikke internasjonale organer myndighet til å treffe beslutninger av stor samfunnsmessig betydning i Norge.

«Høyesterett kommer derfor til at myndighetsoverføringen er lite inngripende, og at Stortinget ikke brøt Grunnloven i 2018», skriver Høyesterett.

Høyesterett uttaler videre at «lite inngripende»-vurderingen skal knytte seg til den konkrete myndighetsoverføringen som ble lagt frem for Stortinget i 2018, og ikke ses sammen med tidligere myndighetsoverføring på samme område.

– Konspirasjonsteorier

– Denne dommen viser at mye av diskusjonen om ACER er basert på villedning og konspirasjonsteorier. Høyesterett slår ikke bare fast at myndighetsoverføringen er lite inngripende, men at den faktisk er i ytterkant av hva som i det hele tatt kan kalles en myndighetsoverføring, sier Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge, i en pressemelding.

–  Energipolitikken i Norge bestemmes av norske politikere. Høyesterett er tydelige på at det er norsk politikk og markedet, ikke ACER, som bestemmer strømprisene i Norge. Det er en myte at ACER er viktig for norske strømpriser, sier Standal.