Vindkraft på land får grunnrenteskatt

I dag legger regjeringen frem et justert lovforslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024.

Staten vil den første tiden kun ha marginale inntekter, blant annet på grunn av regjeringen kaller romslige overgangsordninger for næringen.

– Tradisjon

– Det er en lang og god tradisjon i Norge at verdier som skapes med våre felles ressurser også kommer fellesskapet til gode. Det er en tradisjon som har tjent landet godt. Derfor mener regjeringen det er rett å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Norge har blant de beste vindressursene i Europa. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser. Med dagens utsikter for priser og kostnader vil de norske vindressursene være verdifulle i årene som kommer. Tiden er nå moden for å innføre grunnrenteskatt på vindkraft og samtidig sikre vertskommunene økte og stabile inntekter, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Bransjen ikke fornøyd

Fornybar Norge er ikke fornøyd med forslaget.

Vi registrerer at regjeringen har hørt på våre motforestillinger, men dette er neppe godt nok for å utløse det behovet landet har for ny kraft. Skatten er fortsatt ikke nøytralt utformet. Vi har, sammen med industrien og fagbevegelsen, bedt om en ren kontantstrømskatt. Stortinget har altså en stor jobb å gjøre med dette forslaget. Det vi trenger nå, er et bredt energipolitisk forlik som sikrer forutsigbarhet for utbyggerne.

– Næringen har bedt om et fritak for eksisterende kraftverk. Vi registrerer at det har kommet endringer i overgangsordningene, men vi trenger tid til å se om dette er tilstrekkelig. Det er avgjørende at vi kan opprettholde lønnsomheten i eksisterende landvindkraftverk, skriver bransjeorganisasjonen i en melding.

Overgangsordninger

Regjeringen mener det er fornuftig for fremtidige investeringer i fornybar energi å innføre en grunnrenteskatt nå, med det de kaller romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg. Ifølge regjeringen gir dette næringen forutsigbare rammebetingelser og legger til rette for utbygging av lønnsom vindkraft i årene fremover. Investeringer som er lønnsomme før grunnrenteskatt, skal ifølge regjeringen også være lønnsomme med grunnrenteskatt, samtidig som fellesskapet får en større andel av verdiene.

35 prosent

Regjeringen foreslår en effektiv skattesats på 35 prosent og at skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader. Grunnrenteskatten får virkning fra 1. januar 2024.

Inntektene fra kraftproduksjon baseres som hovedregel på spotmarkedsprisen. For avtaler inngått før 28. september 2022 skal kontraktsprisen legges til grunn. Det innføres også midlertidig unntak for standard fastprisavtaler, i tillegg til for kraftavtaler for nye prosjekter som inngås i perioden 2024–2030.

Minst halvparten til kommunene

Minst halvparten av inntektene skal gå til kommunene. Dette oppnås gjennom økt produksjonsavgift og ekstra bevilgning i år med høy grunnrente.

– Etter en grundig høring har vi landet på en god grunnrenteskatt. Regjeringen har lyttet til innspillene som har kommet, og vi foreslår en lavere skattesats og romsligere overgangsordninger for anlegg som allerede er bygd ut. Regjeringen legger også vekt på at vertskommunene skal sitte igjen med en rimelig andel av grunnrenten når de legger til rette for vindkraft, sier Vedum.

Eiendomsskatt

Forslaget innebærer at vertskommunene kommer bedre ut enn i dag. I tillegg til økt produksjonsavgift skal en ekstra bevilgning i år med høy grunnrente sørge for at kommunene får halvparten av bruttoinntektene. Vertskommunene har også mulighet til å skrive ut eiendomsskatt for vindkraftanlegg.

Regjeringen mener også at vindkraftproduksjon bør komme interesser som berøres negativt av vindkraftutbygging, til gode. Regjeringen tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.

Det er behov for å utrede ordningen nærmere. Blant annet  vil regjeringen ha vurdert nærmere hvilke konkrete formål som skal tilgodeses og hvordan midlene skal fordeles. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag og detaljerte bestemmelser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.

Inntekter fra grunnrenteskatten

Innføring av grunnrenteskatt legger til rette for at fellesskapet tar del i grunnrenten som realiseres gjennom utbygging av lønnsom vindkraft på land. En fordel med grunnrenteskatten er at den automatisk vil tilpasse seg overskuddet i anleggene. I år med høye kraftpriser og høy grunnrente vil skatteinntektene bli høye. I år med lav grunnrente vil derimot skatteinntektene bli lave. Skatteinntektene vil derfor variere fra år til år.

Bruttoprovenyet fra den foreslåtte grunnrenteskatten anslås til om lag 300 mill. kroner påløpt i 2024. Nettoprovenyet, etter fratrekk for produksjonsavgift, anslås til om lag 150 mill. kroner påløpt i 2024. Provenyet bokføres i 2025. Anslagene er usikre.

Hovedtrekk

Utforming av grunnrenteskatten:

• Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader.
• Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
• For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2024, gis det fradrag gjennom avskrivninger av inngangsverdi, i tillegg til en kompensasjon (venterente) for at avskrivningene kommer over tid. Inngangsverdien beregnes etter ordinære saldoavskrivningsregler for alle eksisterende vindkraftanlegg.
• Verdien av kraftanleggets årlige produksjon skal som hovedregel ta utgangspunkt i spotmarkedspriser. Det innføres likevel et unntak fra hovedregelen for kraftavtaler inngått før 28. september 2022. Det foreslås også midlertidig unntak for standard fastprisavtaler (tilsvarende unntaket for vannkraft) i tillegg til langsiktige, fysiske kraftavtaler for nye prosjekter som inngås i årene 2024–2030.
• Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og ved opphør av virksomheten vil skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales.

Fordeling av inntekter mellom stat og kommunesektor:

• Produksjonsavgiften settes til 2,3 øre/kWh og anslås til om lag 390 mill. kroner påløpt i 2024. Inntektene tilbakeføres til vertskommunene og gir stabile inntekter. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone. Naturressursskatt foreslås ikke.
• Det gis en ekstra bevilgning til kommunene i år med høy grunnrente