ringhals
Anvendt atombrensel i Ringhals kjernekraftverk. Arkivfoto: Øyvind Zambrano Lie

Kjernekraft vil sannsynligvis være ukommersielt fram til 2050, skriver Rystad Energy i en rapport.

Rystad Energy har laget en rapport for NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge hvor de har sett på konkurransedyktigheten og nytten av Små Modulære Reaktorer (SMR) i det norske kraftsystemet.

Den er ikke lystig lesning for kjernekraft-tilhengerne.

I rapporten påpekes det at inkludert kostnadsoverskridelser koster kjernekraft i vesten typisk 150 euro/MWh. Som svar på det, peker kjernekrafttilhengerne ofte på små modulære reaktorer (SMR). Men dette «er ikke relevant i Norge i dag, utviklere må bevise at det fungerer først», konkluderer Rystad.

Umodent

Ifølge rapporten vet vi rett og slett ikke om SMR fungerer.

«Mange aktører utvikler prosjekter, med de første pilotene potensielt klare på begynnelsen av 30-tallet», konkluderer rapporten.

Det påpekes at det er veldig varierende modenhet på teknologien, og at de mest aktuelle er nedskalerte konvensjonelle reaktorer. «Generelle kostnadsforbedringer kan ikke forventes», skriver Rystad.

Avanserte SMR-er er derimot «meget umodne konsepter, og sannsynligvis ikke relevante før etter 2050».

Ukommersielt

Derfor er SMR «ikke relevant for Norge før teknologien har hatt kommersiell suksess». Rystad konkluderer med at kjernekraft ikke vil bli bygd i Norge uten sterk statlig involvering, på grunn av kommersiell risiko.

«Kjernekraft i Norge vil sannsynligvis være ukommersielt i den relevante tidsperioden (før 2050). Hvis staten likevel velger å bygge ut kjernekraft, vil det ta minst ti år før den kommersielle risikoen har nådd et akseptabelt nivå som muliggjør en positive beslutning. Det impliserer oppstart nærmere 2050», skriver Rystad i sin rapport.

Greit som grunnlast

For noen land kan satsingen på kjernekraft ifølge rapporten forsvares. Det er land som har behov for grunnlast, det vil si kontinuerlig produksjon av energi, når de skal omstille seg bort fra for eksempel kull, slik som Polen. Dette behovet har ikke Norge, da vi har vannkraft som grunnlast i vårt kraftsystem, understrekes det.

– Rystad Energys analyse viser at kjernekraft ikke er svaret på kraftbehovet mange bedrifter har de neste to tiårene. Vi utelukker ikke at det kan bli aktuelt på lang sikt. Det får tiden vise og om teknologien blir konkurransedyktig, sier viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, i en melding på NHOs nettside.

Advarer mot feilinformasjon

Hun mener at norske politikerne heller må arbeide for løsninger på kraftbehovet som kan realiseres raskere; som vannkraft, vindkraft – på land og til havs, solkraft og energieffektivisering. En diskusjon om kjernekraft kan bli en avsporing fra hva vi må ha fokus på for å unngå å komme i en kraftkrise, mener NHO. Det er Fornybar Norge også enig i.

– Den siste tiden er det flere som har omtalt kjernekraft som en enkel, rask og rimelig løsning for Norge. Slik feilinformasjon kan gjøre at vi risikerer at energikilder vi har tilgjengelig, men som krever upopulære politiske beslutninger, blir satt på vent i håp om at kjernekraften kan «redde oss», sier Bård Standal, nesteleder i Fornybar Norge, i en melding.