NVE behandlet flere nett-saker
For to år siden hadde NVE behandlet 165 saker om nettanlegg pr. 1. november. Hittil i år har NVE behandlet 210 tilsvarende saker.
Det går fram i svar fra energiminister Terje Aasland (Ap) til Frps Terje Halleland.
«Hva forventer statsråden at dette skal redusere saksbehandlingstiden med» og når kan en forvente at denne satsingen blir merkbar for søkere», spurte Halleland.
Bakgrunnen var opplysninger om saksbehandlingstider i NVE som kom fram under budsjetthøringen på Stortinget nylig.
«For vindkraft på land er behandlingstiden i snitt fem år, for stor vannkraft er behandlingstiden over syv år, for større prosjekter i transmisjonsnettet kan det brukes opp mot femten år. Innenfor småkraft melder foreningen at det er tilnærmet full stopp», hevdet Halleland.
Flere stillinger
Energiministeren svarer med å påpeke at i 2023 ble NVEs kapasitet til konsesjonsbehandling økt med 20 stillinger, og at i forslaget til statsbudsjett for 2024 ligger det inne en betydelig videre styrking av energimyndighetene.
«Flere ansatte vil føre til at flere saker behandles i parallell. Det er likevel viktig å være klar over at rekruttering og opplæring tar tid, noe som betyr at det også vil ta noe tid før en ser den fulle effekten av økte ressurser», skriver Aasland.
NVE har blant annet satt i gang et program for å utvikle digital støtte for nettplanlegging og konsesjonsprosess, noe som skal bidra til kortere ledetid etter hvert som verktøy utvikles.
Det digitale støtteverktøyet for nettplanlegging – Plannett – er allerede levert. Første versjon av «Min side», hvor tiltakshavere skal kunne søke konsesjon til nettanlegg digitalt, er ifølge Aasland under arbeid.
Hurtigspor
For å bedre effektiviteten internt, har også NVE forbedret veiledningsmateriell, etablert hurtigspor for utvalgte nettanlegg og fastsatt tydelige prioriteringskriterier og kvalitetskrav for ulike konsesjonssøknader.
«Alle konsesjonssaker er ulike. Utviklingen i saksbehandlingstiden framover vil også avhenge av størrelsen på prosjektene, mengden saker, kvaliteten på søknadene, nettsituasjonen på de aktuelle lokalitetene og det underliggende konfliktnivået for hvert enkelt prosjekt», understreker Aasland.
