– Senk terskelen for å sette beredskap

– Hele kraftbransjen har litt å gå på når det gjelder varsling, sier seksjonssjef Eldri Holo i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er ansvarlig for sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.

Det var i kuldeperioden i desember i fjor at Tafjord Kraftvarme fryktet for fjernvarmeleveransen til Ålesund by og satte kriseberedskap. I en artikkel i Energiteknikk forteller miljøleder ved Tafjord Kraftvarme Anne-Berit Salen om noen hektiske dager i fjernvarmeselskapet.

–  Vårt inntrykk er at Tafjord Kraftvarme håndterte denne hendelsen godt. At de er åpne om hendelsen og forteller om hva de kunne gjort bedre, som å stille tilbake til normalsituasjon når hendelsen var over er viktig, er noe alle i bransjen kan lære noe av, sier Holo til Energiteknikk.

16 KBO-enheter

NVE har vært på tilsyn til samtlige fjernvarmeselskaper i Norge:

–  Vi har inntrykk av at alle jobber godt med beredskap. Det er stor variasjon i størrelsen på anleggene, som er avhengige av ulike energikilder. For eksempel bruker noen flis, andre returavfall eller varmer opp vann med varme fra industri. Derfor har de ulike utfordringer.

Av 48 fjernvarmevirksomheter er 16 såkalte KBO-enheter. Dette er virksomheter med anlegg som treffer kravene til sikring av anlegg og til å delta i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), som er en samarbeidsstruktur ledet av NVE.

Avlaster strømnettet

I Statkraft Varme står beredskap i fokus. Det forsikrer Eirik Mediås Rygvold, som er fjernvarmesjef i Trondheim.

– Gjennom året trener vi på ulike scenarioer av krisehåndtering som er beskrevet i vår beredskapsplan for å være best mulig forberedt hvis en krisesituasjon oppstår.

På vinterens kaldeste dager spiller fjernvarme en ekstra viktig rolle i avlastingen av strømnettet.

– Vi har tre ovner, én akkumulatortank og totalt elleve varmesentraler spredt i byen, som vi bruker for å drifte anlegget. Målet vårt er å utnytte overskuddsenergien til å varme opp byen på en sikker og forutsigbar måte, sier Rygvold.