Søker Ukraina-oversikt

Fullskalakrigen i Ukraina er straks på vei i det tredje året, og norske nettselskaper har allerede donert betydelige mengder liner, kabler, transformatorer, nødstrømsgeneratorer og bryterutstyr til Ukrainas energimyndigheter.

Proaktive

Men ettersom tida går, og verdens oppmerksomhet i større grad rettes mot andre problemområder, avtar også iveren etter å bidra. Det rene overskuddsmateriellet på bruktlagrene, som ikke er nødvendig å beholde for egen beredskap, begynner også å ta slutt.

Derfor ønsker REN å være «proaktive», det vil si at de nå går aktivt ut og etterspør hva slags materiell som selskapene regner med å plukke ned de kommende månedene, som de ikke trenger å sitte på for egen beredskap.

Trenger innspill

– Vi har allerede fått svar fra et par selskaper, men trenger flere innspill, sier avdelingsleder for beredskap i REN, Magnus Johansson.

– Selskapene er dyktige til å vurdere hva de kan og hva de ikke kan avse. Men ukrainerne har behov for det meste, mye av deres infrastruktur er slått ut etter flere runder med drone- og rakettangrep, sier han.

Bestillinger

Utstyret sendes ikke bare på måfå nedover. Gjennom internasjonale kanaler på myndighetsnivå (i Norge NVE og DSB) tar de rede på konkrete bestillinger fra ukrainerne, så ser blant annet REN om de kan svare på noen av disse bestillingene.

– Hittil har det vært stor etterspørsel etter nødstrømsaggregater. Nå på vinteren er det også større etterspørsel etter liner, mens om sommeren er det kabel som etterspørres mest, sier Johansson.

Kan modifisere

At det norske nettet for det meste benytter isolert jord (IT-system) gjør at det kan være mindre aktuelt å donere lavspentutstyr.

– Men det ukrainske nettet er stort og består av mange distribusjonsselskaper og mange typer teknologier, så vi har faktisk tidligere kunnet svare på et par bestillinger på IT-utstyr, sier Johansson.

Ukrainerne er dessuten veldig «reodor felgen-innstilt», og har blitt mestere i å vri mange sub-optimale løsninger så de likevel kan brukes. En IT-transformator kan ofte kobles om eller modifiseres så den kan brukes også i et TN-nett, om det kniper.

Enklere byråkrati

Ukraina-hjelpen har tidligere blitt kritisert for å være unødvendig byråkratisk og tungrodd. Dette ser avdelingslederen en bedring i.

– Det fungerer bedre etter hensikten nå, enn i starten. Nå har vi fått faste rutiner og et system som skal sikre en god flyt uten at det går for raskt i svingene. Det er viktig at det kommer rett fram, understreker Johansson.

51 norske donorer

Hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) får Energiteknikk opplyst av seniorrådgiver Mari Løwehr i Seksjon for beredskap og øvelser at det hittil er levert 5719 enheter (utstyr) fra 51 norske aktører. Blant dette er 69 generatorer (deriblant nødstrømsaggregater) og 70 transformatorer per 23. jnuar 2024 (se figur). De norske aktørene som har donert, er hovedsakelig nettselskaper og noen få andre offentlige og private virksomheter.

I en e-post understreker Løwehr at dette er materiell som ikke inngår i den norske reparasjonsberedskapen. Mye av det som tilbys, er brukt materiell som virksomhetene skal bytte ut på grunn av spenningsoppgradering eller annen modernisering. Det er lang leveringstid for nytt materiell, derfor har norsk kraftsektor tilbudt materiell som har god gjenbruksverdi.​

Hun legger til at Norge har vært en viktig bidragsyter og har stabilt ligget høyt oppe i plasseringen over levert aggregatytelse til Ukraina. Dette anses av nettselskapene som å være den viktigste innsatsfaktoren for å håndtere strømavbrudd, skriver hun.

50 prosent ødelagt

Totalt har europeiske donorer levert 1819 tonn med materiell til kraftsektoren til en verdi av hele 4.235.887 euro. Utstyret er mangfoldig, siden det er svært mange komponenter Ukraina har behov for. Etter Russlands fullskala invasjon februar 2022 har det vært over 1200 angrep på Ukrainas kraftsystem. 50 prosent av energiinfrastruktur i landet er helt eller delvis blitt ødelagt​. Skadene er estimert til over 11 milliarder amerikanske dollar.  ​

Det har blitt sendt et høyt antall aggregater, fra svært store på 1100 kVA som kan forsyne et stort sykehus, til små bærbare aggregater. Av annet type utstyr har det blitt donert transformatorstasjoner, kabler, effektbrytere, sikringer, isolatorer og transformatorer og mye mer. Ettersom det kreves spesialiserte kjøretøy for å kunne reparere kraftlinjer, og derfor har det i tillegg blitt donert lastebiler og kjøretøy med kraner og sikringsutstyr.

Samarbeid

Løwehr forteller at DSB samarbeider med NVEs beredskapsseksjon og REN for å koordinere donasjonene av materiell. NVE og REN foretar dialogen om tekniske og kvalitetsmessige avklaringer med donor, og NVE videresender informasjon om tilbudene til Energy Community som igjen har kommunikasjon med ukrainske myndigheter.

DSB har kontaktpunktfunksjonen for all internasjonal bistand gjennom EU, FN og NATO (sivil del) i Norge. I EU er det UCPM (EUs Civil Protection Mechanism) som igjen koordinerer all bistand fra EU til Ukraina. DSB er i tett dialog med EU om mulig bistand av all type utstyr, og registrerer de ulike donasjonene i EUs krisemekanisme, utarbeider nødvendig dokumentasjon og planlegger transport når utstyret er akseptert av ukrainske myndigheter.

Mer effektivt

Hun uttrykker enighet med Johansson i REN om at prosessene rundt donasjonene har blitt mer effektiv.

– Vi har i over et år nå hatt ukentlige møter med NVE, REN og DSB for å koordinere donasjonene fra den norske kraftsektoren. Dette samarbeidet fungerer svært godt. Vi har i år lyktes med å komme i direkte kontakt med ukrainsk teknisk personell for å diskutere tekniske avklaringsspørsmål, noe som effektiviserer prosessen.  ​Det kan i midlertidig forsinke prosessen at ikke tilbud er godt nok belyst med bilder og informasjon om utstyret (vekt, volum, verdi, henteadresse), så det er en klar oppfordring til de som donerer utstyr, skriver Løwehr.

Utenfor Norge må den sivile beredskapsordningen i EU (UCPM) og ukrainske myndigheter ta stilling til alt tilbudt materiell fra de europeiske landene.

– Donasjonene skal møte et gitt behov og holde en tilfredsstillende kvalitet. Ukrainske myndigheter kan tidvis være overbelastet, og naturlig nok vil krigshandlinger og akutte situasjoner kunne forsinke de avklaringsrundene vi har behov for. Vi i koordineringsgruppa (NVE, REN og DSB) pleier derfor å si at vi må skynde oss langsomt og være tålmodige samtidig som vi er effektive. Utstyret skal finne den rette mottakeren og det skal lages donasjonsavtaler for å redusere faren for at godene kommer i feil hender. Før transporten fra Norge kan gå, må også tolldokumentasjon og proformaer utarbeides. ​Til slutt skal folkene som jobber med transporten komme trygt frem, helt til bestemmelsesstedet.​ Dette er viktige prosesser som sørger for at donasjonene kommer frem, men som krever tålmodighet, forteller Løwehr.