Partner og advokat Marie Braadland og senioradvokat Lene Moe Blom i Advokatfirmaet Grette oppfordrer til nytekning. Foto: Advokatfirmaet Grette

Les innlegget fra Advokatfirmaet Grette.

Om en ser på formålet med KILE-ordningen og hvordan den fungerer i praksis, er ikke dagens detaljregulering nødvendigvis den beste løsningen. Vi mener det er på tide å tenke nytt, skriver Partner og advokat Marie Braadland og senioradvokat Lene Moe Blom i Advokatfirmaet Grette.

Distriktsenergi og Fornybar Norge har kritisert KILE-ordningen for å være «antikvarisk og utdatert» og blant annet tatt til orde for et force majeure-unntak for avbrudd.

REM forsvarer ordningen og mener den fungerer etter sin hensikt.

I debatten er det lett å glemme hva KILE-kostnader egentlig er og hvordan de virker inn på nettselskapenes økonomi.

Straff for avbrudd

Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE) er regulert i forskrift om kontroll av nettvirksomhet kapittel 9.

Beregningen av «straffen» for avbrudd skjer etter et detaljert og skjematisk system basert på kostnadsfunksjoner for ulike kundegrupper, hvor det tas hensyn til varighet av avbruddet, tidspunktet og eventuell forhåndsvarsling.

Dagens avbrudd – fremtidens inntektsramme

Som det har fremkommet i diskusjonen er formålet med ordningen å gi nettselskapene insentiver til å tilby samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet.

Hvordan denne insentivordningen fungerer i praksis, har imidlertid ikke kommet like godt frem. For å belyse dette tar vi med oss følgende to setninger fra forskriftens § 9-1:

«Årlig inntektsramme skal kvalitetsjusteres som følge av avbruddskostnader for tilknyttede sluttbrukere. […] Nettselskapenes totale avbruddskostnader fremkommer ved å summere kostnadene for alle avbrudd innenfor året.»

KILE-kostnader påvirker altså det enkelte nettselskaps årlige inntektsramme.

Dette skjer ved at KILE inngår som en del av kostnadsgrunnlaget, på samme måte som blant annet drifts- og vedlikeholdskostnader og avskrivninger på investert nettkapital.

Ettersom kostnadsgrunnlaget beregnes ut fra regnskapsåret to år tilbake i tid, vil avbrudd i 2023 påvirke nettselskapets tillatte inntekt i 2025, ved at denne økes.

KILE-kostnader har også en mer umiddelbar innvirkning på nettselskapets økonomi, gjennom regelen i forskriftens § 7-1 om at avbruddskostnader kommer til fradrag i den tillatte inntekten.

Dette utgjør et tap for nettselskapet i året avbruddet skjer, som bare delvis hentes inn gjennom den høyere tillatte inntekten to år senere.

Forutsigbarhet til en pris

Fordelen med detaljreguleringen slik vi nå har, er at det gir forutsigbarhet. Gitt den svært høye terskelen for å gi dispensasjon, er ordningen dessuten lett å praktisere.

Men som Distriktsenergi og Fornybar Norge peker på: Et i realiteten objektivt ansvar for avbrudd gir noen uheldige og urimelige utslag.

Dersom KILE går på bekostning av tilknytningsplikten, er ordningen heller ikke et godt egnet virkemiddel for å nå målet om samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet.

Også praksis om ansvar for hendelser forårsaket av tredjeparter illustrerer hvilke urimelig utslag ordningen kan gi.

Unntak for force majeure løser ikke alt

Et unntak for force majeure-hendelser kan være fornuftig, men vil ikke alene løse utfordringene med KILE.

Vilkårene for at en hendelse kan sies å være «utenfor kontroll», er strenge, og det vil ikke være tilstrekkelig at et tiltak ikke er regningssvarende.

Et unntak for force majeure må i så fall suppleres med flere andre unntak, slik reguleringen eksempelvis er i Danmark.

Unikt for Norge

Så vidt vi er kjent med har ingen av de andre nordiske landene en tilsvarende streng KILE-ordning som vår.

Dette innebærer ikke at avbruddskostnader er våre naboland uvedkommende, også reguleringsmyndighetene her vil skape insentiver for leveringspålitelighet.

Avbruddkostnader blir derfor på ulike måter tatt hensyn til ved fastsettelsen av inntektsrammene, men reglene er etter vår forståelse
mindre rigide enn det RME praktiserer gjennom gjeldende forskrift.

Samme mål, nytt middel?

Det RME etter vårt syn bør se nærmere på, er om det er andre måter å oppnå samme mål om sikker strømforsyning enn dagens KILE regulering. Det er mulig å se for seg en mer helhetlig vurdering av
avbrudd, med mer bruk av skjønn.

Av og til er det best å krølle arket og begynne på nytt. For å få til en ny retning for håndtering av avbruddskostnader er det kanskje lettest å sette en strek over kapittel 9 i forskriften og sette seg ved tegnebrettet på nytt.

Ettersom RME har varslet sine konklusjoner om ordningen allerede denne våren, blir KILE neppe skrotet med det første. Vi får i stedet håpe at det gjøres noen fornuftige tilpasninger i tråd med formålet med ordningen.

 

Signert: Partner og advokat Marie Braadland og senioradvokat Lene Moe Blom i Advokatfirmaet Grette.