Vatnedalsvatnet kan øke den eksisterende reguleringen til å bli Norges største pumpekraftmagasin. Foto: Å Energi

Otra kraft skal bruke tida fram til sommeren med å finpusse en idestudie som ser på effektutvidelser for kraftverkene Holen og Brokke i Setesdalen, ved blant annet å utnytte energien i det store magasinet Vatnedalsvatnet

I siste fase av idestudien spisser Otra Kraft og eierne Å Energi og Skagerak Kraft tre alternativer i det store effekt- og pumpekraftprosjektet i øvre Setesdal (EPØS), der ett eller flere av tre alternativer kan bli aktuelle å realisere.

Prosjektleder Magnus Glomnes antar, med et optimistisk anslag, at et nytt anlegg kan levere store mengder effekt til framtidas kraftsystem fra 2035.

– Jeg tror på at vi kommer i havn med en løsning, men prosessene er noe lange for en ivrig prosjektleder, smiler sivilingeniøren, som er ansatt i Å Energi Vannkraft.

Tre alternativer

Det er Otra Kraft DA som offisielt er hovedutbyggeren. Men dette er et driftsselskap med kun en håndfull ansatte, så det er eierne Å Energi Vannkraft AS og Skagerak Kraft AS som står for det meste av prosjekteringen. Det hele kan koste i området 4–8 milliarder kroner, avhengig av hvilket alternativ de bestemmer seg for.

De tre alternativene som idestudien jobber med nå, er:

  1. Nytt pumpekraftaggregat i Holen kraftstasjon i Bykle kommune og bore ny 13 km lang tunnel i parallell med den gamle tunnelen til det eksisterende reguleringsmagasinet Vatnedalsvatn.
  2. Nytt pumpekraftaggregat i Holen kraftstasjon i Bykle kommune og bore ny 13 km lang tunnel i parallell med den gamle tunnelen til de eksisterende reguleringsmagasinene Urevatn og Reinevatn.
  3. Et nytt, femte effektaggregat i Brokke kraftstasjon i Valle kommune, og bore en ny 3 mil lang tunnel mellom Holen og Brokke. Dette er ikke et pumpeaggregat.

– Det kan bli aktuelt å utvikle bare ett av disse alternativene, eller en kombinasjon av flere av dem. Vi har ikke bestemt oss for størrelse på alternativene ennå, pumpealternativene er spesielt skalerbare. Vi kan for eksempel installere fire pumpekraftaggregater på 250 MW hver i Holen, sier Glomnes.

Prosjektleder Magnus Glomnes i Å Energi. Foto: Privat

– Et voldsomt magasin

Magasinet i Vatnedalsvatnet inneholder 1150 millioner kubikkmeter vann. Til sammenlikning inneholder Norges største kraftmagasin, Blåsjø, 3105 millioner kubikkmeter.

– Otra Kraft har tre store magasiner, opplyser Glomnes, og minner om at man må ha to magasiner for å kunne bygge pumpekraft.

Dersom vannveier og pumpeaggregater designes til 1000 MW, og med høyeste vannstand i Vatnedalsvatnet og nederste vannstand i Bossvatnet som ligger nedenfor Holen, vil systemet ha en utholdenhet på rundt 10 dager. Dette kan balansere ubalanser fra ny fornybar kraft, kabelimport/-eksport og forbruk.

Stor variasjon i fallhøyde

Glomnes forteller at de to viktigste teknologiske utfordringene før de kan realisere prosjektet, er knyttet til den store fallhøydevariasjonen og nytteverdien av turtallsstyring.

– For Holen-løsningen fra høyeste regulerte vannstand i Vatnedalsvatnet til laveste regulerte vannstand i Bossvatn, som ligger nedenfor Holen, blir det betydelig variasjon i fallhøyden. Det gjør det svært utfordrende å designe pumpeaggregatet uten turtallstyring. Det kan til og med bli aktuelt å separere pumpe- og turbinfunksjonen, sier han.

Vatnedalsvatnet har en total reguleringshøyde på 140 meter, og Botsvatn 56 meter. Resulterende fallhøydevariasjon fra 345 til 149 meter utfordrer designen av en reversibel pumpeturbin. Det er flere alternativer som berører både teknikk og lønnsomhet, og dette betegner Glomnes som svært spennende og utfordrende.

–  Det handler også om å samkjøre med tilsigshåndteringen. Det kan begrense hvor mye av reguleringsvolumene vi kan bruke i et pumpealternativ, sier han.

Balansemarkedet

Turtallsstyring er aktuelt for å håndtere fallhøydevariasjonen. Det gir også ekstra muligheter i balansemarkedet.

– Da kan man variere turtallet på aggregatet, både i pumpe og turbindrift, og være kvalifiserte til alle produkter i balansemarkedene, sier han.

– Vi kan ha dobbelt asynkron matning, altså magnetiseringen pluss minus ti prosent på turtall. Det kan være hendig. Men vi lurer på om det ikke er nok. Vi kan gå over til full turtallsstyring og ha kraftelektronikk på hele effektleveransen. Det er det ingen som har gjort tidligere på noe særlig større enn hundre megawatt, og da med kortere vannvei og «hissigere» aggregater. For Otra Kraft er timer og dager viktigere enn minutter og sekunder, sier Glomnes.