lista vind
Vindturbin på Lista. Foto: Øyvind Lie

Men det er et tankekors at det er planer om å bruke mer natur til å skaffe hytter enn til å bygge kraftverk og kraftlinjer, mener miljødirektør Ellen Hambro.

Miljødirektoratet har sammenstilt tilgjengelige data for utbyggingsplaner i Norge framover. Til sammen planlegges utbygging av nesten 4000 km² nytt areal. Av dette er det planer om 750 km² til energiformål, viser nye tall fra Miljødirektoratet.

arealbeslag
*Overestimert; omfatter også alternative traseer og oppgraderinger.
Oversikt over planlagt arealbeslag fordelt på type utbygging. Kilde Miljødirektoratet

– Tankekors

– Som tabellen viser foreligger det planer for nedbygging av mer natur til fritidsboliger enn til utbygging og distribusjon av kraft. Det er et tankekors, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i en pressemelding.

– Hvis vi skal lykkes med å kutte klimagassutslippene er fornybar kraft essensielt. Analysene våre viser at vi trenger opp mot 40 terrawatttimer mer fornybar kraft dersom vi skal nå målet om å kutte utslippene med 60 prosent innen 2035. For å lykkes med utslippskutt er det behov for at nye arealer tas i bruk, særlig til produksjon og distribusjon av fornybar energi, sier Hambro.

hambro høyde
Miljødirektør Ellen Hambro. Foto: Øyvind Zambrano Lie

Hun understreker at tallene viser et øyeblikksbilde.

– Det er ikke gitt at alle planer gjennomføres eller at alle søknader blir innvilget.  Nye planer og søknader vil også komme til. For eksempel er det forventet flere planlagte sol- og vindkraftverk framover, men vi ser også at flere kommuner vil revurdere vedtatte utbyggingsplaner, sier Hambro.

Betydelig økning

Tallene er ifølge Miljødirektoratet ikke direkte sammenliknbare med tallene SSB har for allerede nedbygd areal på totalt ca. 5700 km2.  Kommunale utbyggingsområder vil inneholde arealer som uansett ikke vil bli fysisk nedbygd, fordi full utnyttelse i mange tilfeller hverken er mulig eller ønskelig. For kraftlinjer og vindkraftområder er det bare mastepunkter, turbiner og veier som registreres som utbygd areal. Det er likevel ingen tvil om at det er planlagt en betydelig økning av bebygd areal.

For vindkraftområdene er det anslått at om lag 3,5 prosent av planområdene fysisk bygges ned med turbiner, veger, transformatorstasjoner og lignende – resten er arealer mellom vindturbinene som i og for seg ikke bygges ned. Men som for andre utbyggingstiltak, har utbygging av vindkraft en påvirkning også på arealer som ikke fysisk bygges ned.

For energitiltak er om lag 95 prosent av de planlagte utbyggingsområdene naturområder i dag (ikke dyrka mark eller allerede utbygde arealer). Tilsvarende tall for kommunale planer er i underkant av 90 prosent.

Kraftlinjer overestimert

Data for energitiltak er hentet fra NVE i perioden januar-mars 2024, og er brukt slik de foreligger hos NVE. Tiltak er delt inn i to kategorier: planlagt/meldt/omsøkt og konsesjonsgitt, men ikke bygd. Stikkprøver har vist at en del av tiltakene i den siste kategorien allerede er gjennomført.

Miljødirektoratet har ikke noen enkel metode for å fastslå hva som er status for alle konsesjonsgitte tiltak, og har derfor ikke tatt med data fra kategorien konsesjonsgitt, men ikke bygd i denne oversikten. Samlet areal for denne kategorien er ca. 125 km², der det meste av arealet er knyttet til utbygging av nettanlegg og vindkraft.

Kraftlinjer planlegges i en del tilfeller med alternative traseer for hele eller deler av aktuell strekning.  Areal er beregnet for alle trasealternativer. Noen utbygginger planlegges også som oppgradering av eksisterende linjer. Dette fører til at arealet for kraftlinjer er overestimert.

Areal for planlagte energitiltak er analysert opp mot kommunale arealplaner, for å unngå at utbyggingsområder beregnes dobbelt.  Disse analysene viser ifølge direktoratet liten grad av slik overlapp.  92 prosent av arealene i kategorien planlagt/meldt/omsøkt er LNF-områder i kommunale arealplaner, altså områder som ikke er avsatt for utbygging, skriver direktoratet.