Kristin Halvorsen skal lede kjernekraft-utvalget
Skal utrede kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge.
Regjeringen har i dag oppnevnt det tidligere varslede utvalget som skal utrede kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge. Cicero-direktør Kristin Halvorsen skal lede utvalget, som skal levere sin rapport innen 1. april 2026.
Målet med arbeidet er å få gjort en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge. Mandatet for utredningen legger opp til en bred vurdering av komplekse spørsmål, og utvalget er derfor satt sammen av personer med ekspertise og erfaring fra ulike fagfelt.
Utvalget får følgende medlemmer:
- Kristin Halvorsen, direktør, Oslo (leder)
- Jørgen Bjørndalen, sjefskonsulent, Asker
- Monica Endregard, sjefsforsker, Lillestrøm
- Daniel Karlsson, sjefsingeniør, Malmö
- Carl Magnus Larsson, konsulent, Stockholm
- Astrid Liland, direktør helse, miljø og sikkerhet, Bærum
- Lars Petter Maltby, direktør, Arendal
- Linda Nøstbakken, forskningsdirektør, Bergen
- Sigrid Eskeland Schütz, professor, Bergen
- Asgeir Tomasgard, professor, Trondheim
- May Thorseth, professor, Trondheim
- Atle Valseth, divisjonsdirektør, Halden
Det skal i tillegg etableres en ressursgruppe med fagpersoner som kan hjelpe til og gi innspill til utvalget på viktige fagområder, og sikre involvering av sentrale fagmiljøer.
– Behovet for utslippsfrie og stabile energikilder som kan bidra til å håndtere natur- og klimakrise og imøtekomme et økende kraftbehov, teknologisk utvikling, samt planer om etablering av kjernekraftproduksjon fra private aktører i samarbeid med kommuner, har bidratt til at spørsmålet om kjernekraft igjen er aktualisert. Kjernekraft er en kompleks energikilde som berører en rekke samfunnsområder. Det er derfor behov for å skaffe et oppdatert og solid kunnskapsgrunnlag om kjernekraft som mulig energikilde i det norske kraftsystemet, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding.
Ledige stillinger
Les mer:
Det bør ikke satses på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, konkluderer Kjernekraftutvalget, men avviser ikke kjernekraft i Norge fra 2040-tallet.
Energiunderskudd og god overføringskapasitet til resten av Sør-Norge og Sverige gjør Østlandet til et godt sted å plassere konvensjonell kjernekraft, ifølge Statnett.
Institutt for energiteknikk har store planer for utvidelse av forskningsparken på Kjeller. En av satsingsområdene er å utvikle norsk industri basert på sjeldne mineraler til bruk i fornybarteknologi.
En realistisk konkretisering av hva overskuddsvarmen skal brukes til er ett av mange detaljerte krav i forslaget til utredningen av kjernekraft i Aure og Heim kommuner.
Den svenske kraftkjempen går videre med to leverandører for å bygge 1500 MW SMR på Värö-halvøya, hvor Ringhals 1 og 2 står i dag. I tillegg lanseres nok et prosjekt.
Strømbruddet på Den iberiske halvøy 30. april i år illustrerer viktigheten av systemtjenester.
Det massive strømbruddet i Spania har skapt en bølge av desinformasjon om den fornybare energiens rolle i kraftsystemet, skriver Antonio Seijas Fernandez i DNV.
Hvordan skal Europa møte det økende behovet for strøm i en tid med elektrifisering, klimamål og teknologisk utvikling? En ny studie fra SINTEF og NTNU gir noen viktige svar.
