NVE vil skjerme mer informasjon om kraftsystemet

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt på høring forslag om å endre kraftberedskapsforskriften slik at mer informasjon om kraftsystemet må skjermes fra offentligheten.

NVEs forslag innebærer blant annet at mer informasjon om komponenter i et anlegg skal skjermes. Det samme gjelder kart og tegninger om klassifiserte anlegg. Installasjoner som er synlige for det blotte øyet, kan være åpent tilgjengelige i for eksempel kart eller som illustrasjoner i en konsesjonssøknad.

I tillegg foreslår NVE å unnta offentlighet del informasjon om anlegg som er på planleggingsstadiet. Dette inkluderer blant annet detaljer inne i kraftstasjoner og hvert enkelt anleggs betydning for kraftsystemet.

Endret trusselbilde

Forslaget skal tilpasse regelverket bedre til den teknologiske utviklingen og til dagens trusselbilde.

– Endringene i trusselbildet og den teknologiske utviklingen gjør at vi hele tiden må tenke gjennom hva i samfunnet som bør skjermes. Vi foreslår nå enkelte innstramminger i regelverket, slik at mer informasjon om kraftsystemet blir skjermet fra offentligheten, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding.

Deler av endringene vi foreslår er rene innstramminger, andre deler er en tydeliggjøring av regelverket. Det har nok vært noe ulik praksis på dette området i kraftbransjen, ifølge NVE.

Desentralisert system

Det meste av det norske kraftsystemet er synlig, enten det er ledninger, dammer eller produksjonsanlegg. Slik vil det være også i framtiden.

«Skulle vi skjult eller skjermet hele kraftsystemet, måtte de fleste anlegg vært lagt inne i fjell, og vi måtte innført en rekke fysiske sikringstiltak, og kanskje hatt beskyttelse fra Forsvaret. Slikt har vi valgt ikke å ha det i Norge. Innenfor de rammene som er, må vi likevel vurdere hva som kan og bør skjermes», skriver NVE..

Det norske kraftsystemet skiller seg fra de fleste andre land i Europa ved at vi har en svært desentralisert produksjon og et godt nett. Mens mange andre land har dårligere nett og noen få, store kraftverk, har vi mer enn 1800 kraftstasjoner over hele landet, og kraftnett som sikrer tilføring av strøm fra flere retninger.

«Det betyr at systemet likevel er svært robust og tåler at en kraftlinjer eller kraftstasjoner slutter å virke. Det ser vi hvert eneste år når været slår ut kraftlinjer rundt om i landet vårt eller når kraftstasjoner må vedlikeholdes», skriver NVE.

Krevende balansegang

Lund påpeker at bygging av energianlegg, enten det er kraftproduksjon eller ledninger, skaper ofte mye engasjement.

– Folk ønsker informasjon om anlegg som påvirker dem. Det er forståelig, slik skal det være i et fritt og demokratisk land. Samtidig må vi skjerme informasjon om kraftsystemet som kan brukes til å ramme samfunnet vårt. Dette er en krevende balansegang, sier Lund.