
Lavere priser andre kvartal
Kraftsituasjonen i Norge i andre kvartal var preget av lavere kraftpriser i hele landet sammenliknet med andre kvartal 2023, med unntak av Nord-Norge.
Dette skriver NVE i kvartalsrapporten for andre kvartal 2024. Sørlige Norge (NO1, NO2, NO5) hadde mer snø enn gjennomsnittet før snøsmeltingen. Dette bidro til at vannmagasinfyllingen var over fjorårets nivå store deler av kvartalet. Sammen med en nedgang i kraftprisene på kontinentet, bidro dette til nedgang i prisene i sørlige Norge.
I Nord-Norge (NO4) var det derimot mindre snø enn gjennomsnittet. Dette er en av årsakene til at magasinfyllingen var under historisk median og under fjorårets nivå gjennom hele kvartalet. Dette bidro til en økning i kraftprisen i Nord-Norge sammenlignet med andre kvartal i fjor.
Store variasjoner
Det var store variasjoner i været i andre kvartal. April var kjøligere enn normalen mange steder i landet, mens mai var svært varm og tørr. Juni var derimot en våt måned. Selv om det kom lite nedbør i mai, bidro det varme været til en rask snøsmelting.
Dette ga mye tilsig til magasinene. Tilsiget i andre kvartal var omtrent 10 TWh høyere enn gjennomsnittet de siste årene.
Over gjennomsnittet
Den samlede magasinfyllingen i de norske vannkraftmagasinene lå over gjennomsnittet ved utgangen av andre kvartal. Samtidig var det mindre snø igjen i samtlige prisområder enn gjennomsnittet, og den hydrologiske balansen endte på -5 TWh.
Magasinfyllingen lå over historisk median store deler av kvartalet i sørlige Norge. I Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) var fyllingsgraden henholdsvis 3 og 11 prosentpoeng lavere enn medianen ved utgangen av andre kvartal. Mindre snø enn gjennomsnittet var en viktig årsak til dette.
Gjennom hele april og fram til snøsmeltingen startet for alvor i andre halvdel av mai, var det historisk lav fyllingsgrad i Nord-Norge. Fyllingsgraden var likevel aldri lavere enn 20 prosent.
I Norge var kraftforbruket noe høyere i andre kvartal enn på samme tid i fjor, mens forbruket i Sørøst- og Midt-Norge var høyere. Mai var varm, og forbruket i sørlige Norge var i nedre del av historisk utfallsrom. I juni var temperaturene mer på normalen. Forbruket økte og var tidvis høyt for årstiden.
35,5 TWh produksjon
Kraftproduksjonen i Norge var 35,5 TWh. Dette er nesten 3 prosent høyere enn samme periode i fjor, og høyere enn gjennomsnittet de siste sju årene. Det var hovedsakelig en økning i vannkraftproduksjonen i Sørvest- og Vest-Norge (NO2 og NO5) som bidro til dette.
I Midt- og Nord-Norge var kraftproduksjonen lav for årstiden siste halvdel av kvartalet. Det lave produksjonsnivået i Nord-Norge skyldes nedgang i vannkraftproduksjon.
Dette kan delvis forklares av den lave fyllingsgraden. I tillegg bidro gode forhold for vindkraftproduksjon i Nord-Sverige til nettoimport fra Sverige til Midt- og Nord-Norge dette kvartalet.
Vind samme nivå
Den norske vindkraftproduksjonen i andre kvartal var på 2,8 TWh. Dette er på samme nivå som tilsvarende periode i fjor. I de andre nordiske landene var vindkraftproduksjonen derimot høyere. Den totale vindkraftproduksjonen i Norden gikk opp fra 16,1 TWh til 17,5 TWh.
I Finland ble det produsert 25 prosent mindre kjernekraft enn i samme kvartal i fjor. Nedgangen skyldes hovedsakelig vedlikeholdsarbeid på Olkiluoto 3. Sommerhalvåret er vedlikeholdssesong for kjernekraftverkene, men siden Olkiluoto 3 ble satt i offisiell drift i fjor, hadde det kortere nedetid på grunn av vedlikehold det året. I Sverige var kjernekraftproduksjonen omtrent på samme nivå som andre kvartal i fjor.
Netto eksport
Norden var nettoeksportør av kraft i alle uker i andre kvartal. Nettoeksporten var på ca. 9 TWh, som er på nivå med andre kvartal året før. Det var også nettoeksport fra Norge de fleste ukene av kvartalet.
Det var først og fremst fra sørlige Norge at det var nettoeksport. Lavere fyllingsgrad, mindre vannkraftproduksjon og tilgang på billig vindkraft i Nord-Sverige bidro til at det ble mange uker med nettoimport til Midt- og Nord-Norge.
Prisnedgang i Norden
Kraftprisene i Norden gikk hovedsakelig ned, både sammenlignet med foregående kvartal og sammenliknet med andre kvartal i fjor. Nord-Norge var det eneste prisområde i Norden som hadde en prisøkning fra andre kvartal i fjor. Kvartalsprisen i Nord-Norge var likevel blant de laveste i Norden, på 32 øre/kWh.
Prisnedgangen fra i fjor i sør skyldes blant annet høyere magasinfylling og lavere priser på kontinent. Lavere gasspris og flere timer med null og negative kraftpriser er viktige årsaker til prisnedgangen på kontinentet. Det er spesielt i timer med lavt forbruk og mye solkraftproduksjon midt på dagen at prisene på kontinentet blir svært lave.
Påvirkning fra kontinentet
Om kvelden, når solkraftproduksjonen forsvinner og forbruket normalt øker, øker ofte prisene igjen. Sørlige Norge er tett knyttet til kontinentet gjennom utenlandsforbindelsene.
Prispåvirkning fra kontinentet bidro til at Sørøst- og Sørvest-Norge hadde både de laveste og høyeste kraftprisene i Norge dette kvartalet. På det laveste var timeprisen -43 øre/kWh i disse prisområdene i andre kvartal. Grunnet flaskehalser i nettet fikk ikke Vest-Norge like lav pris.
Ekstra auksjon
Den 25. juni var det en teknisk feil på børsen EPEX SPOT som førte til at det måtte holdes en ekstra auksjon for å kunne sette prisene den påfølgende dagen. I denne auksjonen ble markedsklareringen for de ulike markedene gjennomført hver for seg.
Dette innebar at det for eksempel ikke var noen handelskapasitet mellom Norden og Tyskland. Dette bidro til svært høye priser i Tyskland denne dagen, med en døgnpris på over 500 øre/kWh og enkelttimer over 2600 øre/kWh.










