lian
Kristin Lian, konserndirektør for kraftproduksjon i Hafslund, vil sette alle kluter til for å få bygget Låvi kraftverk. (Foto: Øyvind Zambrano Lie)

Det nye kraftverket planlegges med to pelton-aggregater på 305 MW hver.

Hafslund jobber nå med å utrede mer effekt i Aurland, ved å bygge Låvi kraftstasjon.

– Der har vi muligheten til å få 610 ekstra megawatt effekt. Vi kan få ut nesten dobbelt så mye vann og dobbelt så mye effekt fra Viddalsmagasinet på en gang, sier Kristin Lian, konserndirektør for kraftproduksjon i Hafslund, til Energiteknikk etter et seminar på Arendalsuka.

Kraftverket vil ikke øke energiproduksjonen, altså antall gigawattimer som kan produseres gjennom et år, det er et rent effektprosjekt.

Låvi kraftverk vil utnytte fallet på inntil 930 meter mellom Viddalsvatn og Aurlandsfjorden (se illustrasjon). Kraftverket vil bestå av to pelton-aggregater på 305 MW hver.

Klart i 2032

Designen av prosjektet er i sluttfasen. Til høsten skal det etter planen gjennomføres konsekvensutredninger.

– Vi har som mål å få prosjektet ferdig utredet i løpet av høsten eller vinteren, slik at konsesjonsprosessen kan starte til neste år, sier Lian.

låvi
KLIKK FOR Å SE STØRRE KART. Nye Låvi kraftverk vil gi bedre utnyttelse av vannet i Aurland. (Illustrasjon: Hafslund)

Selve byggingen kan ifølge Lian gjøres på tre byggesesonger. Kraftverket planlegges å være i drift når transmisjonsnettet er ferdig oppgradert i 2032, noe som innebærer at konsesjonsbehandlingen i tilfelle må gjøres unna på cirka fem år. Lian påpeker at det er uforutsigbart hvor lang konsesjonsprosessen vil ta.

– Men jeg er ukuelig optimist, og tenker at dette er et prosjekt som kan ha et relativt kort konsesjonsløp, siden det er såpass små naturinngrep i en allerede eksisterende regulering. Kanskje vil det til og med gi positive miljøbidrag, siden vi tar høyfjellsvann direkte ned i fjorden istedenfor å ta det i det eksisterende vassdraget. Slik kaldt vann er noe laksebestanden ikke liker, og det har satt restriksjoner på hvordan vi kan kjøre kraftverkene, sier Lian.

– Ikke voldsomme kostnader

Det har imidlertid vært eksempler på at konsesjonsprosesser for stor vannkraft har vart i ti år.

– Men vi opplever stadig mer forståelse for at vi skal få fart på konsesjonsprosessene, og dette er et prosjekt der det kanskje kan la seg gjøre, sier Lian.

Noe av det Hafslund utreder er hvor massene fra tunneldrivingen skal deponeres. Tunnelen blir ca. 10 kilometer lang.

– Det er ikke veldig langt, slik at dette er et prosjekt som ikke har så voldsomme kostnader for effektoppgradering, sier Lian.

– Hvordan blir kostnadene, blir dette dyr eller billig effekt?

– Det er noe vi nå er i ferd med å utrede, så det blir litt for tidlig å si.

Vil se på økt regulering

I stortingsmeldingen om flom og skred oppfordres kraftselskaper ved ombygginger og vilkårsrevisjoner til å se om det er muligheter for å bruke mer regulering til flom ved å endre høyeste og laveste regulerte vannstand.

– Er det aktuelt å gjøre noe med det, slik at man kan bruke mer av vannet i magasinet?

– Foreløpig er det ikke i planene, men det er noe vi nok må se på nå, etter at den nye stortingsmeldingen kom. Uværet Hans var en voldsom vekker for å se hvor viktig dette er. Vi har nå funnet ut at vi faktisk halverte skadene på Nesbyen ved å holde tilbake vann, så vannkraft og regulering av vassdrag har en voldsom effekt når det gjelder forebygging av flomskade, sier Lian.

Viktig at kommunen tjener på det

Kommuner og LVK har advart om at kommunene blir sittende igjen med for lite av ekstrainntektene ved effektprosjekter. Blir dette prosjektet lønnsomt for vertskommunene?

– Hvordan en slik utbygging vil slå ut, både med tanke på konsesjonskraft og eiendomsskatt, er noe av det vi må se på sammen med kommunene nå. Det er gjort noen beregninger, men det er viktig at vi setter oss ned sammen med Aurland kommune for å se på hva dette gir i faktiske resultater.

– Mener du generelt at det er behov for å endre regelverket slik at kommunene kan tjene på det når det kommer nye store effektutbygginger?

– Det er ekstremt viktig at vi alle får ta del i den verdiskapingen som vannkraften gir. Effektprosjektene vi har nå er vi ikke sikre på om er lønnsomme i utgangspunktet, så det er ikke sikkert at kaka blir noe særlig større. Og hvis kaka ikke blir større, blir det ikke mer til noen.

– Marginale prosjekter

– Men hvis det viser seg at kaka blir større, og det bare blir mer til kraftselskapet?

– Da må vi se at vi får en rimelig fordeling. Det er veldig viktig at vertskommunene også sitter igjen med noe her.

– Har du inntrykk av at regelverket bør endres på dette området?

– Jeg tror ikke jeg skal uttale meg om det. Det er viktig at alle får ta del i verdiskapingen som er, men at vi samtidig husker på at dette er marginale prosjekter som vi ikke er sikre på om er lønnsomme i dag.

– Snur alle steiner

Om noen av effektprosjektene Hafslund har sett på blir lønnsomme, er det i hvert fall Låvi.

– Dette er det store effektprosjektet vårt. Det er dette prosjektet vi tror vi kan få best lønnsomhet i, og det er derfor vi setter alle kluter til og snur alle steiner for at det skal bli bra, sier Lian.

Loading..