Vil ha slutt på at kommuner får si nei før kraftprosjekter er utredet

Fornybar Norge lanserte onsdag «Veikart for fornybarnæringen 2024 – på lag med mennesker og natur».

Der får norske myndigheter og politikere konkrete anbefalinger til hva som bør gjøres for at Norge kan bli et nullutslippssamfunn innen 2050.

– Hvis vi skal klare å nå målet om å kutte 90-95 prosent av klimagassutslippene våre innen 2050, og samtidig sikre eksisterende og ny industri, må Norges energisystem gjennom en formidabel omstilling. Det vil kreve en storstilt utbygging av fornybar energi. Men for tiden bygges det knapt ut noe fornybar energi i Norge i det hele tatt, sier Åslaug Haga, leder i Fornybar Norge, i en pressemelding.

– For hver krone vi i år investerer i fornybar kraftproduksjon, investerer vi 27 kroner i olje og gass. Det henger ikke på greip i en tid der vi er nødt til å få til kraftige utslippskutt for å begrense klimaendringene, sier hun.

– Vi må få opp farten på utbyggingen av fornybar energi i Norge, sier Haga.

Her er noen av endringene Fornybar Norge mener bør gjøres:

• Krav om utredning av nye kraftprosjekter før kommunen kan fatte vedtak: Flere kommuner har det siste året fattet prinsippvedtak mot ny kraftutbygging, uten å vurdere ett eneste prosjekt i forkant. Det er svært uheldig. Kommunene bør fortsatt ha siste ord når det gjelder kraftutbygging i egen kommune, men regjeringen bør stille krav om at de først innhenter kunnskap om hva konsekvensene av slik utbygging kan bli.
• Mer økonomisk kompensasjon til kommunene og lokalsamfunnene: Kraftinntekter kan sikre velstand og vekst til norske kommuner, som igjen kan føre til økt lokal støtte til utbygging av ny kraft. Ordninger som kompenserer for bruk av naturressurser og lokale ulemper ved ny kraftutbygging, bør derfor gå uavkortet til de berørte lokalsamfunnene.
• Øke kapasiteten i strømnettet: Regjeringen bør sette som mål at strømnettet skal dimensjoneres for den strømmengden som kreves for å nå norske industri- og klimamål i 2030.
• Finansiering av nettutbygging: Det er behov for en finansieringsordning som gjør det mulig for nettselskapene å ligge i forkant av nettutviklingsbehovet, uten at belastningen på strømkundene blir urimelig høy i form av økt nettleie. Uten en slik ordning kan det bli vanskelig å få samfunnsaksept for økt tempo på nettutbyggingen. En slik ordning kan for eksempel administreres av Enova eller Siva.
• Støtte til innkjøp av teknologi man vet fører til energisparing og utslippskutt: Endring av Enovas mandat og mer økonomisk støtte vil føre til at flere investerer i såkalt moden teknologi, som varmepumper og etterisolering. Det vil også gjøre at flere kjøper solcellepaneler og batterier.
• Innføre tidsfrister for konsesjonsbehandling: Tidsfrister vil føre til raskere saksbehandling. Søknader bør også bli raskere tildelt saksbehandler, og det bør innføres frister for de ulike trinnene i konsesjonsprosessen.
• Opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter innen energi for kommunene: Senteret skal bidra til økt kunnskap om fordeler og ulemper ved ny kraftutbygging, bedre søknader, bedre konsekvensutredninger, bedre prosesser og til bedre informasjonsflyt mellom utbyggere, kommuner og berørte lokalsamfunn.
• Kartlegging av konsekvenser for naturen av ny kraftutbygging: Bedre naturkartlegging vil gjøre at det i større grad kan tas hensyn til naturverdier ved utbygging av strømnett og anlegg for kraftproduksjon. Fornybar Norge har allerede satt i gang prosessen med å utvikle en metode for naturregnskap for prosjekter innen fornybar energi. Målet er at metoden skal tas i bruk allerede fra neste år.
• Innføre et nasjonalt naturregnskap: Myndighetene må få fortgang i arbeidet med et slikt regnskap, som vil kunne bli et relevant verktøy for etablering og drift av energianlegg. Det bør gi oversikt over arealutbredelse, naturens tilstand og, på litt lenger sikt, økosystemtjenestene.
• Mer forutsigbarhet og klarhet i havvindsatsingen: For at de skal kunne bygge ut nødvendig industrikapasitet innen havvind, må Norge gå fra mål til konkrete utlysninger. Første skritt må være klarhet i volum, nettløsning og kommersielle rammevilkår for 2025-runden. Deretter trenger vi en forpliktende plan for utlysning av areal fra 2027 og utover med volum, frekvens og områder. Det må lyses ut 2 GW årlig, eller 4 GW annethvert år fram til 2039, dersom vi skal nå målet om 30 GW innen 2040.
• Oppbygging av havne- og industrikapasitet: Vi trenger mer målrettede virkemidler til å bygge opp havne- og industrikapasiteter langs hele norskekysten, for å legge til rette for industriell oppbygging av havvind. Virkemidler for havvindhavner bør komme i neste års industrimelding.
• Vedtak om utbygging av et nordsjønett: Vi trenger en bred politisk enighet om både nettløsning og markedsdesign for havvind. Norge må også delta aktivt i utformingen av et nordsjønett for havvind, og gjennomføre EU-regelverk som understøtter Nordsjø-samarbeidet.

– Hvis vi fortsetter slik vi gjør nå, vil vi aldri klare å nå klimamålene og opprettholde arbeidsplasser i industri og næringsliv. Fornybarsatsingen har så godt som stoppet opp. Ny politikk må til, og endringene bør skje raskt, sier Haga.