Miljødirektoratet sier nei til Sarp 2

Norges vassdrags- og energidirektorat har nylig gjennomført en høring av søknaden om å bygge Sarp 2 kraftverk i Sarpsfossen i Sarpsborg kommune i Østfold.

Ved å bygge et nytt kraftverk ønsker Hafslund å øke den totale produksjonen i Sarpsfossen med ca. 184 GWh, fra ca. 949 GWh til 1133 GWh.

I en høringsuttalelse skriver Miljødirektoratet at de i utgangspunktet stiller seg positive til prosjekter som bidrar betydelig til økt produksjon av fornybar energi, spesielt i vassdragsområder som allerede er utnyttet til kraftproduksjon, og som krever lite ytterligere naturinngrep og samtidig øker ressursutnyttelsen.

Ingen tiltak

Dette må imidlertid vurderes mot miljøskadevirkninger av den eksisterende utbyggingen og mulighetene for å redusere slike skadevirkninger i forbindelse med en ny utbygging.

«Miljødirektoratet kan dessverre ikke se at prosjektet Sarp 2 i sin omsøkte form bidrar i tilstrekkelig grad til en slik kombinert målsetning for økt energiproduksjon og reduserte miljøskadevirkninger», skriver direktoratet i sin uttalelse, som Energiteknikk har sett.

De begrunner dette med at «prosjektet ikke legger opp til noen form for tiltak som bidrar til tryggere nedvandring av fisk forbi kraftverkene i Sarpsfossen».

Les også: Sarp 2 blir dyrere

Svært viktig ålevassdrag

Glomma er ifølge direktoratet et svært viktig ålevassdrag, med verdifulle leveområder for ål i alle fall opp til Vamma kraftverk, oppstrøms Sarpsfossen og Sølvstufossen.

Grunnet tekniske inngrep i Sarpsfossen antas denne oppvandringsveien å være vesentlig forringet eller brutt i dag, og viktigste vandringsrute for ål oppover i Glomma er nå sannsynligvis via Ågårdselva.

Majoriteten av denne ålen forventes å følge elvas hovedstrøm under nedvandring, og det er derfor sannsynlig at det forekommer regulær nedvandring i Glommas hovedløp. Det samme gjelder i en viss grad for laksesmolt fra elvearealene nedstrøms Vamma.

Dagens tilstand knyttet til nedvandring er ifølge direktoratet sterkt forringet, «og det antas svært høy dødelighet for nedvandrende fisk både gjennom de eksisterende kraftverkene og gjennom overløp/luker i fossen».

«Det finnes dermed ingen sikker nedvandringsvei i Glommas hovedløp i dag».

Færre dager med overløp

Total slukeevne i kraftverkene i Sarpsfossen vil øke fra ca. 932 m3 /s til 1382 m3 /s, som medfører færre dager med overløp over dammen ved Sarpsfossen.

«Med dette vil vannføringen i Sarpsfossen overskride kraftverkenes slukeevne 21 dager i året, mot 83 dager ved dagens slukeevne. Som det påpekes i fagrapporten vil redusert overløp, samtidig som slukeevnen øker, medføre økt sannsynlighet for at nedvandrende fisk vil følge turbinvannet. Dermed antas det at en enda større andel av nedvandrende ål vil følge turbinvannet fremfor overløp, noe som ses på som den største negative effekten av tiltaket».

Sterkt truet

Miljødirektoratet påpeker at europeisk ål er ført som sterkt truet på Norsk rødliste 2021, og kritisk truet på IUCN sin globale liste over truede arter, og har et stort behov for tiltak som øker overlevelsen i alle livsstadier innenfor hele sitt utbredelsesområde.

Glomma er ifølge direktoratet en viktig del av ålens leveområder i Norge.

«Miljødirektoratet kan ikke se bort fra de betydelige skadevirkningene en ytterligere utbygging av Sarpsfossen vil ha på nedvandrende fisk, spesielt ål, uten noen form for tiltak for tryggere nedvandring», heter det i uttalelsen.

Mener kunnskap må brukes

Direktoratet påpeker at det har vært en betydelig kunnskapsutvikling og FoU-basert innovasjon knyttet til vandringsløsninger for fisk forbi vannkraftverk i de senere årene, som er anerkjent av bransjen og myndighetene.

«Miljødirektoratet forventer at denne kunnskapen, som det er investert store ressurser i, tas i bruk der den er relevant i forbindelse med nye vannkraftutbygginger».

Forkastet tiltak

I vurderingen av avbøtende tiltak er det riktignok en kortfattet beskrivelse av aktuell løsning for nedvandring, basert på mønsterpraksis: «Tiltak for å sikre trygg nedvandring forbi Sarp 2 kraftverk innebærer et ‘fiskevennlig inntak’ med vinklet inntaksrist med tilstrekkelig liten lysåpning (≤ 15 mm) og egnet nedvandringsvei (avleder) umiddelbart inntil rista»».

Det påpekes imidlertid at arealbehovet vil øke vesentlig, da inntaksristas areal må økes betydelig for å oppnå tilstrekkelig lav vannhastighet oppstrøms. Tiltaket forkastes fordi «en slik konstruksjon vil utgjøre en betydelig kostnad og vesentlig økte tekniske og muligens driftsmessige utfordringer».

For sen vurdering

I tillegg framkommer det i sammendraget (fagutredning fisk) at et slikt tiltak vil medføre omfattende omprosjektering av foreløpig valgt løsning.

«Vi stiller oss kritisk til at man i prosjekteringen av Sarp2 kraftverk ikke synes å ha innarbeidet nedvandringsløsning for fisk som et viktig hensyn og kriterium fra prosjektets begynnelse. Det framstår i søknaden som at dette er en problemstilling som er vurdert i en senere fase av prosjekteringen, hvor arealbruk og tekniske løsninger knyttet til kraftverksinntaket allerede er låst. Den korte, overordnede beskrivelsen og vurderingen av aktuell løsning vitner om dette», heter det i direktoratets uttalelse.

Direktoratet anser dette som en vesentlig mangel i prosjektet, og mener at tiltak for tryggere nedvandring av fisk skulle vært integrert allerede fra forprosjektstadiet, og gjenstand for en grundig vurdering av mulige løsninger.

«Dette gir etter vårt syn grunnlag for å fraråde at det gis konsesjon til Sarp2 kraftverk i omsøkte form».

Internasjonal betydning

Direktoratet er innforstått med at det er avhengigheter og tidsknapphet knyttet til andre infrastrukturprosjekter som skal realiseres innenfor samme begrensede areal i nær framtid (ny bro/fylkesvei), som forutsetter en relativt snarlig beslutning og oppstart av byggingen av Sarp2 kraftverk.

«Vi stiller likevel spørsmål om disse omstendighetene er tilstrekkelig tungtveiende til å sette viktige miljøhensyn av nasjonal og internasjonal betydning til side. Vi imøteser derfor en revidert søknad hvor det fremmes løsninger som både ivaretar økt ressursutnyttelse til energiproduksjon og en betydelig reduksjon av skadevirkningene fra eksisterende utbygginger i Sarpsfossen, i tråd med dagens kunnskap og prioriteringer på energi- og naturområdet».

Vil behandle flere kraftverk

Miljødirektoratet mener også at de tre øvrige kraftanleggene i Sarpsfossen (Sarp, Hafslund og Borregaard) prinsipielt sett bør innkalles til konsesjonsbehandling i forbindelse med søknadsbehandlingen for Sarp2 kraftverk.

«En slik helhetlig vurdering av kraftutbyggingene på samme strekning er også i tråd med prinsippene som er nedfelt i OED sine retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår, selv om det ikke er snakk om vilkårsrevisjon i denne aktuelle saken. Med henvisning til rødlistestatusen til ål og laks, mener vi at det foreligger et særlig tilfelle med sterke miljømessige hensyn som taler for en slik prosess. Dette kan resultere i et enhetlig reglement og sammenfallende vilkår for kraftanleggene i Sarpsfossen, som også vil kunne bidra til en rimelig byrdefordeling mellom anleggseierne for iverksetting av nødvendige avbøtende miljøtiltak», skriver direktoratet.

– Gjeldende metodikk

Energiteknikk har spurt Hafslund hvorfor de ikke tar mer hensyn til ålen, om det stemmer at arbeidet med nedvandringsløsning kom med for sent i prosjektet og om det er aktuelt å sende inn en revidert søknad, slik Miljødirektoratet ber om.

– Vi har utført konsekvensutredningene for Sarp 2 i henhold til vedtatt KU-program fra NVE og etter gjeldende metodikk. Vi har akkurat mottatt høringsuttalelser fra de ulike interessentene, og jobber nå med å kommentere disse. Vi ønsker ikke å kommentere høringsinnspillene i media før vi har sendt våre kommentarer til NVE, sier kommunikasjonssjef i Hafslund Per Storm-Mathisen til Energiteknikk.