NVE sliter med å ta unna søknadene
261 saker hadde ved utgangen av 2. kvartal ikke fått tildelt saksbehandler, opp fra 176 saker ved utgangen av 1. kvartal.
I første halvår fikk NVE inn hele 384 konsesjonssaker, mot 516 i hele fjor, går fram i en rapport Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) offentliggjorde fredag.
NVE fikk i første halvår fått inn 145 nettsaker, mot 230 saker i hele 2023. Antall innkomne vannkraftsaker var ifølge NVEs oversikt 97 i første halvår, mot 144 i hele fjoråret. I første halvår i år kom det inn 26 vindkraftsaker, mot 9 i hele 2023. Antall solkraftsaker var 28 i første halvår i år, mot 35 i hele 2023.
For vassdragsinngrep hadde NVE mottatt hele 77 saker i første halvår, som er mer enn de 75 sakene direktoratet mottok i hele 2023.
«Trenden tilsier m.a.o. en svært stor økning i antall saker. Mange av sakene er også av særlig høy kompleksitet, bl.a. innen vindkraft», skriver direktoratet i rapporten.
Det ser ikke ut til at NVEs opptrapping av saksbehandlingen har slått inn ennå. Tallet for formelle avgjørelser og innstillinger til Energidepartementet var totalt 253 i første halvår, mot 526 i hele 2023. Antall formelle avgjørelser og innstillinger til ED for vannkraft var 55 i første halvår i år, mot 130 i hele 2023. For nettkonsesjoner var dette tallet 145 i første halvår i år, mot 281 i hele 2023.
Får ikke saksbehandler
Ved utløpet av 2. kvartal i år hadde NVE 261 saker som ikke hadde fått tildelt saksbehandler. 96 av disse var vannkraft, 74 nett, 42 vassdragsinngrep, 38 solkraft og 11 vindkraft.
Ved utløpet av 1. kvartal i år var det til sammenligning 176 saker som ikke hadde fått tildelt saksbehandler.
«Vi har også en økende saksmengde som ikke er tildelt saksbehandler eller som er i aktiv saksbehandling. Samtidig er flere av disse sakene uten saksbehandler fordi de ikke er prioritet etter NVEs prioriteringskriterier. Dette gjelder for eksempel for saker som ikke gikk videre blant sakene i Finnmarkspakken», skriver NVE.
Flere av sakene uten saksbehandler har ifølge NVE vært gjennom en innledende vurdering, slik at de har fått tilbakemelding og arbeides videre med hos søker.
Småkraft i kø
I første og andre kvartal har kommet inn 73 søknader om stor kraft og småkraft*, mens det var 52 saker i tilsvarende periode i 2023.
«Majoriteten av disse er småkraftverk. Det er også kategorien småkraftverk som ligger i kø i påvente av saksbehandler. Stor vannkraft tas løpende til behandling. Det er også en del søknader om midlertidige tillatelser i forbindelse med enten reparasjon og vedlikehold, men også flom. Disse sakene har høy prioritet på grunn av aspekter knyttet til sikkerhet», skriver NVE.
I tillegg kom det i første halvår inn 24 saker som gjaldt mini- og mikrokraftverk*.
Fakta om innkomne vannkraftsaker i første halvår 2024:
SMÅKRAFT 38
2 planendringer (0,1 MW)
5 OU-saker (4,4 MW)
25 saker Ny vannkraft: 99,5 MW)
6 midlertidige tillatelser
Totalt: 104 MW
STOR VANNKRAFT – 24 saker
2 planendring: 0,01 MW
7 OU-saker: : 114,3 MW
1 ny vannkraft: 18,2 MW
1 Nedlegging av vannkraftverk
11 Midlertidige tillatelser
1 innkalling til konsesjonsbehandling
1 innkalling til behandling , vilkårsrevisjon
Totalt: 132,51 MW
Mye vindkraft
Det er som ventet betydelig høyere aktivitet på vindkraftkonsesjoner i 2024 enn i 2023. For vindkraft på land er det mottatt 26 nye saker i 2024, mot 4 i tilsvarende periode i 2023. 21 saker var meldinger knyttet til Kraft- og industriløftet for Finnmark i Q2.
Stort mangfold
I en melding på sin nettside understreker NVE at tallene inkluderer et stort mangfold av saker, der noen saker tar kort tid å behandle, mens andre tar år.
«Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare fra år til år sett opp mot ressursbehov i de enkelte sakene», skriver direktoratet.
Et eksempel på saker som går svært raskt, er midlertidige vedtak som brukes i flomsituasjoner.
«Der skjer saksbehandlingen i løpet av få timer. Større, komplekse saker som medfører inngrep i miljø og natur og som det er sterkt folkelig engasjement rundt, kan ta år å ferdigstille. I disse sakene tar blant annet faglige utredninger og høringer tid», skriver NVE.
*Presisering gjort 16. september klokka 18.16.
Ledige stillinger
Les mer:
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Varmepumpeanlegget på 60 MW skal sørge for at fjernvarmen i Oslo ikke taper energi på grunn av den kommende karbonfangsten fra avfallsforbrenningen.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
Oslos vil ha minst 400 MW solkraft i 2040. Det forutsetter at staten tillater kommunen å kreve sol på nye store bygg.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Tett inntil E6 og en gammel pilegrimsled er Eidefoss Vannkraft i ferd med å fullføre byggingen av Ula kraftverk i Sel kommune, rett nord for Otta.
