Atle Ripegutu i Glitre Nett ser stort behov for standardisering (Foto: Stein Arne Bakken)

Dynamisk struping av effektkrevende hurtigladere kan være gull verdt for et presset kraftnett. Nå vil Glitre Nett ha standardisering.

Ved dynamisk struping av fleksibelt forbruk, kan landets nettselskaper få plass til mer elektrifisering i det eksisterende nettet. Men forskjellige krav og løsninger fra nettselskapene kan skape utfordringer for effektiv drift både for kunder og nettselskaper.

På RENs Tekniske konferanse onsdag tok Atle Ripegutu, som er avdelingsleder for systemdrift i Glitre Nett, opp behovet for standardisering.

–  Vi ønsker å standardisere dette for Glitre, men i Elvia og andre nettselskap er det veldig forskjellig praksis, sa Ripegutu og understreket hvor viktig samkjøring er for å møte utviklingen på en ordentlig måte.

– Vi må få til gode tilknytningsløsninger som er kostnadseffektive og fungerer, sa Ripegutu.

Struper hurtigladere

Ripegutu viste fram en løsning for dynamisk struping av hurtiglader for elbil på Brokelandsheia utenfor Arendal. Det lille stedet, som før bare besto av en bensinstasjon, er nå et vekstområde som krever stadig mer av et kraftnett som rett og slett er fullt.

For ladeselskapet Mer, som ville etablere nye hurtigladere, var alternativet såkalt tilknytning på vilkår (TPV), som betyr at forbruket kan strupes ved effekt-topper, eller å ikke bygge ladeanlegg i det hele tatt. Selskapet valgte det første og lever nå godt med løsningen.

– Det er i regionalnett og distribusjonsnett vi treffer denne type ladeanlegg som gir oss en flaskehals i nettet som vi er nødt til å håndtere, sa Ripegutu.

Men et stigende antall kunder på TPV, blir håndteringen av dem også mer utfordrende for operatørene.

På Brokelandsheia tester Glitre Nett nå to forskjellige modeller for dynamisk struping.

– Målet er at vi kan komme opp med et rammeverk som gir mulighetene til å raskt få etablert en kommunikasjon mot ladeanleggene og vise til hva vi som nettselskap krever, sa Ripegutu.

Hjelper operatørene

Slikt rammeverk handler blant annet om å utvikle gode beslutningsverktøy for operatørene.

– Det vi har gjort er at når vi får alarm på flaskehals, så dukker det opp en handlingsplan hos operatørene. I den handlingsplanen står det fortløpende hva operatøren skal gjøre for å komme ut av utfordringene, forklarte Ripegutu.

Dette kan handle om rekkefølgen av tiltak som må settes inn etter hvilke avtaler kundene har, som struping av forbruk, utkobling av el-kjeler og bruk av fleksibilitetsmarkedene.

– Rekkefølgen kan være hva som er billigst og hvordan vi kan håndtere det. Dette blir konsistent for operatørene som håndterer det, sa Ripegutu

Prosjektet på Brokelandsheia er en del av forskningsprosjektet FORSEL, som ser på hvordan elektrifiseringen kan forseres gjennom tilknytning til nettet med vilkår og leveringspålitelighet tilpasset ulike nettkunder.

Loading..