Hafslund hevder Sarp 2 kan være bra for fisken

I en høringsuttalelse advarte Miljødirektoratet om «betydelige skadevirkninger» for nedvandrende fisk, spesielt ål, hvis Sarpsfossen i Sarpsborg kommune i Østfold bygges ut ytterligere uten tiltak for tryggere nedvandring.

Ved å bygge et nytt kraftverk, Sarp 2, ønsker Hafslund å øke den totale produksjonen i Sarpsfossen med rundt 184 GWh, fra omlag 949 GWh til 1133 GWh.

– Urealistisk mønsterpraksis

Miljødirektoratet påpekte at det de siste årene har vært stor kunnskapsutvikling om vandringsløsninger for fisk forbi kraftverk og at de forventer at kunnskapen tas i bruk der den er relevant ved nye utbygginger.

– Men det er en kjent sak at mønsterpraksis kan være teknisk og økonomisk urealistisk å gjennomføre både ved eksisterende og nye kraftverk med stor slukeevne i store elver. Dette er tilfelle for Sarp 2, skriver Hafslund i et brev til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med svar på de innkomne høringsuttalelsene. Mønsterpraksis betyr det samme som den beste praksisen på området.

Snill kaplanturbin

Hvis det likevel hadde vært mulig å hindre fisk å gå inn i inntaket til Sarp 2, ville ikke det nødvendigvis gjort situasjonen for nedvandring av fisk forbi Sarpsfossen bedre, snarere tvert imot, framholder Hafslund.

– Dette fordi det ville medføre at fisken i større grad ville blitt tvunget til å vandre gjennom Hafslund kraftverk og Borregaard kraftverk. Disse er utstyrt med henholdsvis fire og åtte Francisturbiner. Sarp 2 kraftverk skal utstyres med én stor kaplanturbin, en turbintype som er kjent for å gi størst fiskeoverlevelse, heter det i brevet, som Energiteknikk har sett

– Miljødirektoratet tar feil

Også Sarp kraftverk har kaplanturbin. Hvis Sarp 2 kraftverk gjennomføres, betyr det at andelen vann som går gjennom kaplanturbiner vil øke kraftig i og med at Sarp og Sarp 2 kraftverker vil prioriteres foran de gamle francisturbinene så langt det er mulig.

– Med Sarp 2 kraftverk i drift blir det riktignok færre dager med overløp, men det er ikke usannsynlig at mer fiskevandring gjennom store kaplanturbiner mer enn oppveier denne ulempen, skriver Hafslund.

Miljødirektoratet skrev selv i sin høringsuttalelse at det kan være svært stor dødelighet også for fisk som går i fossen, påpeker Hafslund.

–  Vi mener derfor Miljødirektoratet tar feil når de hevder at bygging av Sarp 2 kraftverk vil gi betydelige skadevirkninger i forhold til dagens situasjon. Vi er enig i at forholdene for nedvandring av fisk forbi Sarpsfossen i dag ikke er tilfredsstillende, men det hjelper altså ikke å la være å bygge Sarp 2 kraftverk, heter det i brevet.

Vil skape fiskesti

Sarpsfossen med sine tre eksisterende kraftverk og samlet slukeevne på 932 m3/s, ligger nederst i Norges største elv og det finnes ikke noe sted i Norge hvor det er vanskeligere å lage trygg nedvandringsvei for fisk, hevder Hafslund.

– Per i dag finnes det ingen løsning som er teknisk/økonomisk mulig å realisere, skriver selskapet.

Det er bakgrunnen for at forskningsprosjektet FishPath ble etablert i 2021. Prosjektet, som involverer en rekke forskningsinstitusjoner og industripartnere og finansieres av Forskningsrådet, kraftselskaper og Miljødirektoratet, ser på muligheten til å bruke turbulensvirvler for å skape en «sti» som leder laks og ål forbi kraftverksinntak.

– Det kan være langt fram til en mulig løsning som er anvendbar i Sarpsfossen, men det er ambisjon om full-skala testing i Mandalselva i 2026, skriver Hafslund.

Må bygges om

Videre påpeker selskapet at dammen i Sarpsfossen er revurdert etter kravene i damsikkerhetsforskriften, og at det er konstatert behov for ombygging av dammen, herunder utskifting/rehabilitering av de tre flomlukene.

– Det vil etter vårt syn være mer fornuftig å vurdere eventuelle nedvandringsløsninger for fisk i Sarpsfossen i forbindelse med de tekniske planene som skal sendes til NVE i forkant av dette, skriver Hafslund.

Ombygging av dammen er et selvstendig prosjekt som må gjennomføres uavhengig av om Sarp 2 blir realisert eller ikke.

– Vi mener at ombygging av dammen gir en bedre mulighet for å vurdere eventuelle tiltak som gjør at fisk kan slippes forbi på en bedre måte enn i dag. Dette må da ses i sammenheng med at man om noen år kan ha løsninger for å lede fisk mot ønsket nedvandringsvei, skriver Hafslund.