KBO-enheter ber NVE justere beredskapsforskriften
Halvparten av medlemmene i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon har problemer med NVEs forklaring av begrepene i forskriften, viser undersøkelse.
– Gode risikovurderinger er en forutsetning for god risikostyring. Når vi gjennomfører tilsyn, ser vi at mange virksomheter ikke gjennomfører gode nok risikovurderinger. Risikovurdering er viktig for å kunne identifisere riktige tiltak, som er nødvendige for å sikre en god forsyningssikkerhet og beredskap, sier Eldri Naadland Holo, seksjonssjef i kraftberedskapsseksjonen i Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE), i en melding.
Som følge av dette har NVE gjenomført en spørreundersøkelse, hvor 83 av de 103 medlemmene i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) har svart på spørsmål om beredskapsforskriften de er underlagt.
På den positive siden mener flertallet at selve kravene i forskriften er forståelige, men over halvparten av de spurte mener forklaringene av begreper i veilederen til NVE er utilstrekkelige. Undersøkelsen viser også at over halvparten av virksomhetene ikke bruker standardmetoder i egen risikovurdering og at det er behov for bedre veiledning og justeringer av selve forskriften.
Dette vil nå NVE følge opp.
– Rapporten gir et godt grunnlag for videre arbeid, og den peker på forbedringsbehov for å øke forståelsen i sektoren. Vi tar med oss ønsket om mer veiledning i det videre arbeidet vår. Det er likevel for tidlig å si om det er behov for endring av selve forskriftsteksten, sier Holo.
Det er NVE som leder KBO, som ellers består av alle virksomheter som eier eller driver anlegg med vesentlig betydning for driften av hele den norske kraft- og varmeforsyningen.
Som medlem av KBO har selskapene ansvar for å følge opp relevant regelverk og er forpliktet til å gjennomføre tilstrekkelige sikringstiltak, ha oppdaterte beredskapsplanverk tilpasset egen virksomhet og kunne iverksette tiltak for å forebygge, begrense og håndtere virkningene av ekstraordinære situasjoner.
Ledige stillinger
Les mer:
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
Signaler peker mot at Statnett ikke vil bygge transmisjonsnett til Tromsø, skriver Troms Kraft til energiministeren, og advarer om svekket beredskap i nord. Statnett sier de ikke har konkludert.
Beredskap i kraftnettet bør finansieres gjennom Norges NATO-forpliktelse til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet, mener Morten Groven i NVE.
