Tid for øydrift
Pålegg fra NVE og klargjøring i KILE-regelverk fra RME baner veien for nødvendig testing av gammel kunnskap i kraftsystemet.
Intet menneske er en øy, er et kjent sitat fra den britiske poeten John Donne, et sitat som i like stor grad gjelder det norske, nordiske og strengt tatt europeiske kraftnettet.
Den stadig tettere nettilknytningen mellom landene har den siste tiden blitt mye debattert, men gjør også at den norske vannkraften virkelig kan skinne, med sine store magasiner som kan balansere annen, uregulerbar kraftproduksjon.
Samtidig utfordrer dette samspillet selve kraftnettet på stadig nye måter, i takt med den ønskede elektrifiseringen. Behovet for mer nett er stort, og det kommer «aldri» fort nok.
Parallelt både forskes det på og jobbes med løsninger for å utnytte eksisterende kapasitet i det nettet som allerede står der.
Beredskapsutfordringer
Men nettet utfordres i tillegg nå på nye måter gjennom stadig mer ekstremt vær – og gjennom sikkerhetssituasjonen i Europa.
Som vi i Energiteknikk fortalte i vår, har RME og NVE pålagt Statnett å utføre minst én skarp test av separatdrift i kraftsystemet i løpet av året.
Statnett er også pålagt å lage planprogram for å begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner, med flere tester av svartstartfunksjonalitet, gjenopprettingsplaner og separatdrift.
Andre nettselskaper er også i gang med dette, i samarbeid med kraftprodusenter, og RME åpner nå for et mulig KILE-unntak ved slike tester.
Øydrift tilbake til start
Norge er i utgangspunktet godt stilt for øydrift, med svært distribuert kraftproduksjon i motsetning til for eksempel Ukraina, hvor det meste av produksjonen er konsentrert rundt et fåtall kjernekraftverk.
For det norske kraftnettet er å teste øydrift og svartstart på mange måter å rykke tilbake til start, som tre Norconsult-ingeniører skriver om i en kunnskaps-artikkel vi har publisert.
Nettutbyggingen var jo sin tid nettopp lokalbasert, før nettet over år ble knyttet sammen til det på mange måter fantastiske samkjøringssystemet vi har i dag.
Kraftstasjonene ble opprinnelig gjerne bemannet av skipsmaskinister, som jo var vant til isolerte kraftsystemer. For dem var det selvsagt at anlegg skulle kunne starte opp og spenningsette samleskinner og nettet ut til forbruker.
Øyer kan brukes til mer
I nyere tid har likevel «øya» allerede dukket opp som løsning på kapasitetsutfordringer også.
Erfaringer fra faktisk øydrift på Utsira har for eksempel gjort at nettselskapet Fagne er i gang med å teste slike «øyer» også på fastlandet.
De iboende øydrift-egenskapene i det norske nettet og kraftsystemet kan bli gull verdt framover, både for mer lokal energisikkerhet, men også i en krisesituasjon.
Nå er tiden inne for å børste støv av denne kunnskapen.
Ledige stillinger
Les mer:
De samfunnsmessige gevinstene av bedre nettutnyttelse er vanskelige å tallfeste, men at de er betydelige er hevet over enhver tvil, skriver Elisabeth Østreng i Statnett.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
