Statnett advarer mot kjernekraftverk på 1.500 MW
Det er viktig at et eventuelt kjernekraftverk ikke øker den dimensjonerende feilen i det nordiske kraftsystemet på 1400 MW, skriver Statnett.
I november i fjor meldte Norsk Kjernekraft AS at de vil bygge 1.500 MW kjernekraft i Taftøy næringspark basert på teknologi med små modulære reaktorer (SMR), nok til å produsere 12,5 TWh per år.
Energidepartementets høring av utredningsplanen hadde frist torsdag. I sitt innspill påpeker Statnett at det nordiske kraftsystemet ikke er rigget for å håndtere utfall over 1.400 MW.
– Dimensjonerende feil i det nordiske synkronsystemet er 1400 MW. Det betyr at ingen enkeltfeil skal kunne forårsake bortfall av mer enn 1400 MW effekt. Det er viktig at et nytt kraftverk designes slik at det ikke øker dimensjonerende feil i Norden fordi dette gir en økt risiko i systemdriften og økte krav til reserver. En økning av dagens dimensjonerende feil krever enighet mellom de nordiske TSOene, skriver Statnett.
Gir mer roterende masse
Når det oppstår en feil i kraftsystemet, vil roterende masse i systemet motvirke frekvensfall og tilhørende risiko for bortkobling av forbruk.
– Det er forventet at installert fornybar kraftproduksjon vil øke, noe som reduserer roterende masse i kraftsystemet. Både stor vannkraft og særlig kjernekraft har en betydelig mengde roterende masse når den er koblet til og har derfor en stabiliserende effekt på kraftsystemet, skriver Statnett.
Gitt dagens planer er Statnetts foreløpige vurdering at 300 MW kjernekraft kan etableres både mot Snilldal og mot Surna/Trollheim hvis det etableres regionalnett som håndterer det.
Les også: Aasland: – Hvem vil kjøpe kjernekraft
Nordmøre-ring
Bygges det 2×300 MW kjernekraftverk, kan det også gå uten transmisjonsnettiltak ut over de som er planlagt. Det vil i så fall være behov for minst to nye 132 kV forbindelser fra Taftøyan mot transmisjonsnettet
Mer enn dette forventes å være vanskelig å etablere på Taftøyan uten transmisjonsnettiltak. Ifølge Statnett vil det i så fall være naturlig å se på en 420 kV «Nordmøre-ring» med 420 kV-ledning fra Snilldal via en ny stasjon på Tjeldbergoden til Surna.
– Selv med en 420 kV løsning vil det ikke være uproblematisk å tilknytte 1500 MW kjernekraft i et område som allerede har over 1000 MW vindkraftproduksjon (Fosen og Snillfjord/Hitra/Frøya), skriver Statnett.
Ledige stillinger
Les mer:
Det bør ikke satses på at Norge skal bli et kjernekraftland nå, konkluderer Kjernekraftutvalget, men avviser ikke kjernekraft i Norge fra 2040-tallet.
Energiunderskudd og god overføringskapasitet til resten av Sør-Norge og Sverige gjør Østlandet til et godt sted å plassere konvensjonell kjernekraft, ifølge Statnett.
Institutt for energiteknikk har store planer for utvidelse av forskningsparken på Kjeller. En av satsingsområdene er å utvikle norsk industri basert på sjeldne mineraler til bruk i fornybarteknologi.
En realistisk konkretisering av hva overskuddsvarmen skal brukes til er ett av mange detaljerte krav i forslaget til utredningen av kjernekraft i Aure og Heim kommuner.
Den svenske kraftkjempen går videre med to leverandører for å bygge 1500 MW SMR på Värö-halvøya, hvor Ringhals 1 og 2 står i dag. I tillegg lanseres nok et prosjekt.
Strømbruddet på Den iberiske halvøy 30. april i år illustrerer viktigheten av systemtjenester.
Det massive strømbruddet i Spania har skapt en bølge av desinformasjon om den fornybare energiens rolle i kraftsystemet, skriver Antonio Seijas Fernandez i DNV.
Hvordan skal Europa møte det økende behovet for strøm i en tid med elektrifisering, klimamål og teknologisk utvikling? En ny studie fra SINTEF og NTNU gir noen viktige svar.
