Mener tydeligere styringssignaler vil kutte nettkøen

Konklusjonene fra rapporten «Ny nettutviklingsprosess for store kraftledningsanlegg» ble lagt fram på Fornybar Norges nettkonferanse onsdag.

– Det viktigste vi gjør, er å angripe behovsfasen. Det tar altfor lang tid fra behovet identifiseres, til Statnett setter i gang konseptvalgutredning, og deretter inn i planleggingsfasen, sier Heikki Holmås, direktør i Sopra Steria Footprint, til Energiteknikk.

Holmås er medforfatter av rapporten, som er skrevet av Sopra Steria Footprint og Æge Energy på oppdrag av Fornybar Norge.

Trenger politiske signaler

For å få opp farten, etterlyser Holmås at politiske myndigheter sørger for at nett planlegges med utgangspunkt i klima- og samfunnsmål.

– Vi sier det er nødvendig å gi tydeligere styringssignaler til Statnett, RME og NVE om å vektlegge klimapolitiske og andre politiske mål. Det må ligge til grunn for planlegging av nett, sier Holmås, som mener dette kan gjennomføres allerede fra januar neste år.

Tidstyv

Den tidligere SV-politikeren mener Norge her må la seg inspirere av våre nabolands klima- og energiplaner, hvor nettopp dette legges til grunn.

– Så det er politikerne som er den største tidstyven her?

– Nei, den største tidstyven er at NVE planlegger etter sin egen basisprognose som ligger langt under det de sjøl har identifisert som behov dersom man skal nå klimapolitiske og andre industripolitiske mål, sier Holmås.

– Vår anbefaling at de må planlegge for det behovet de faktisk identifiserer, legger han til.

Vil ha tidsfrister

Et annet forslag i rapporten er å flytte konseptvalgutredningen (KVU) fram i prosessen.

– Det er viktig å understreke at konsekvensutredningen blir en del av konsesjonssøknaden, men det blir ikke en særskilt politisk forankring av konseptvalgutredningen. Denne politiske avklaringen tar man isteden i forbindelse med en klima- og energiplan, sier Holmås.

Forfatterne mener også at det offentlige må innføre tidsfrister for sin egen prosess.

– Det er staten og myndighetene som har ambisjoner om rask nettutvikling. Men da er det viktig at myndighetene også innfører tidsfrister for sin egen saksbehandling, sier Holmås.

Han mener tidsfrister i seg selv vil virke disiplinerende, selv uten «straffetiltak» for å bryte dem.

– Vi har stor tro på den type frister. Det vil gi forutsigbarhet og drive frem en mer effektiv behandling blant alle aktørene som er involvert. Både NVE, Energidepartementet og Statnett.

KI må inn

I tillegg mener Holmås at en mer digitalisert saksbehandlig, og etter hvert kunstig intelligens, vil bidra til tidskutt, og berømmer NVE for å ha tatt tak i nettopp dette.

– Det er massevis av tekst som er brukt tidligere, som man kan bruke på nytt og hente gjennom bruk av kunstig intelligens. Det er massevis av høringsuttalelser som raskt kunne vært sammenfattet og benyttet. Det kan man gjøre raskt, sier Holmås.