Nye Danmarkskabler får større kapasitet enn de gamle

– Kapasiteten på en reinvestert forbindelse vil bli høyere enn dagens SK1 og SK2 som er basert på «gårsdagens» likestrømsteknologi, skriver Statnett i en epost til Agder fylkeskommune, som Energiteknikk har fått tilgang til.

Det er imidlertid ikke tatt stilling til hvilken kapasitet det vil bli på den reinvesterte forbindelsen, understreker Statnett.

– Dette vil utredes nærmere fram mot en eventuell konsesjonssøknad, skriver Statnett i eposten, som er sendt 3. desember.

Statnett leverte i september melding til myndighetene om at de ønsker å reinvestere i de to eldste kablene til Danmark. SK1 og SK2 ble satt i drift i henholdsvis 1976 og 1977, med en samlet kapasitet på 500 MW. Den estimerte tekniske levetiden går ut i henholdsvis 2026 og 2027.

Frykter høye priser

I forbindelse med det kortvarige strømprishoppet til 13 kroner per kilowattime i forrige uke, tok folk i både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, LO og Fremskrittspartiet til orde for å droppe reinvisteringen i forbindelsen. Frykten er at kablene skal gi høye priser. Analytikere har påpekt at kablene like gjerne kan gi lavere priser, gjennom import av overskuddskapasitet fra kontinentet.

Uten reinvestering av de to kablene legger Statnett til grunn at kablene går ut av drift før 2030 slik at samlet kapasitet mellom Norge og Danmark går fra 1700 MW til 1200 MW.

Den kapasiteten kommer fra Skagerrak 3 (500 MW) og Skagerrak 4 (700 MW).

Lengre liv for SK3

Mens mange av Statnetts utenlandskabler, blant annet de to eldste til Danmark, har vært plaget av feil, har det ifølge Statnett aldri vært kabelfeil på SK3-forbindelsen.

SK3 ble satt i drift i 1993 og har ifølge Statnett en levetid som er estimert til 2042. Kabelen kan imidlertid vare lenger.

–  Det er viktig å merke seg at denne levetiden kan forlenges dersom nødvendige tiltak blir gjennomført. Kabelen er godt beskyttet og av høy kvalitet. Hvis det viser seg at kabelen er i god stand når vi nærmer oss 2040, er det sannsynlig at utfasingen av SK3 vil bli utsatt gitt at det gjennomføres tiltak, skriver Statnett i en epost til Agder fylkeskommune 6. desember.

Kablene kan ødelegges

I debatten om kablene den siste tiden har prisvirkninger dominert, mens beredskap har vært underordnet. I sin melding om kablene i september i år skrev imidlertid Statnett dette:

– Beredskapshensyn kan tale for at det er i Norges interesse å ha en viss «overkapasitet» utover det som direkte kan begrunnes i forsyningssikkerhet, ettersom undersjøisk energiinfrastruktur har en risiko for langvarige havarier eller kan bli utsatt for sabotasje.