
Flomsikring kan gi større inngrep enn kraftutbygging
Tiltak for flomsikring i vernete vassdrag vil ofte kunne innebære større naturinngrep enn kraftutbygging, men er ikke dekket av vassdragsvernet.
– Det er et tankekors, sier professor Leif Lia på Vassdragslaboratoriet ved NTNU om forskjellen i vassdragsvernet mellom flomsikring og utbygging.
Han viser til at det ofte må gjøres svære inngrep for å sikre bebyggelse mot flom og i framtida for eksempel bygging av flomtunneler.
Svært kostbart
Lia viser til at flomsikring i vassdrag er svært kostbart og at kraftutbygging kan være en mulighet for å finansiere slike tiltak.
Finna i Vågå er et vernet vassdrag, men der flomtunnelen skal bygges er fallhøyden så lav at det ikke ligger til rette for å bygge kraftverk som kan bidra til å finansiere den kostbare flomtunnelen.
Men professoren trekker frem et annet eksempel der dette kunne være aktuelt; Opo, som renner gjennom Odda sentrum. Også dette vassdraget er vernet. Ved storflommen høsten 2014 ble deler av bebyggelsen langs elva rasert.
Flomtunnel vurdert

Bygging av flomtunnel var ett av sikringstiltakene som ble vurdert i etterkant. Tunnelen skulle lede tilstrekkelige vannmengder forbi Odda, slik at bebyggelsen ikke lenger ble truet av flom.
SKL søkte konsesjon for å bygge et kraftverk i Opo mellom Sandvinvatnet og Sørfjorden som kunne finansiere flomtunnelen. Myndighetene sa nei til en slik løsning, med henvisning til at vassdraget er vernet.
– Men vernet gjelder altså bare mot vannkraftutbygging, ikke mot andre naturinngrep, som store sikringstiltak mot flom. Og det kan altså gi svære i naturinngrep, så dette er et politisk paradoks. Vi kjenner også paradokset fra andre naturinngrep som vegbygging, grusuttak, hyttebygging osv. langs verna vassdrag, sier professor Leif Lia.












