Statkraft kan trekke seg fra driftsforstyrrelses-markedet
Straffen for å ikke klare å levere 10 MW er opptil 75 ganger inntekten, advarer Statkraft, som mener regelverket må endres.
– Statkraft vil med all sannsynlighet ikke kunne delta med vårt prekvalifiserte volum slik avkortningen for mFRR-D er på nåværende tidspunkt, skriver selskapet i et brev til Statnett som Energiteknikk har sett.
Slik regelverket er nå, vil det trolig ikke være mulig å delta med en større portefølje.
StatkraftMFRR-D er Statnetts tertiærmarked for driftsforstyrrelsesreserver. Det skal kun benyttes ved spesielle hendelser eller driftsforstyrrelser og skal ikke være reserve for normale ubalanser.
Reglene for avkortning i mFRR-D-markedet sier at om man ikke kan levere, må man tilbakebetale den totale inntjeningen for en uke multiplisert med den prosentandelen av volumet som ikke er levert. Dette er uavhengig av størrelsen på porteføljen eller aktivert volum.
Kostbart
I brevet skriver Statkraft at de har prekvalifisert en portefølje med forbrukskunder på til sammen 1100 MW til deltakelse i mFRR-D.
– Det vil si at inntjeningen våre kunder avkortes med, ikke er knyttet til den enkelte kunden, men til en stor portefølje. En slik utforming av regelverket vil føre til at enkeltkunder i vår portefølje straffes med den totale inntjeningen på porteføljen, noe som fører til en risiko for en enorm avkortning for enkeltkunder, skriver Statkraft.
Selskapets beregninger viser at man i en helt vanlig uke kan ende opp med en straff på 75 ganger inntekt for å ikke klare å levere 10 MW.
Statkraft mener avkortningsregelverket må endres til at man benytter samme logikk som i kapasitetsmarkedet for mFRR, hvor kapasitetsprisen og volumet for den enkelttimen avkortningen gjelder for, blir lagt til grunn.
– Slik regelverket er nå, vil det trolig ikke være mulig å delta med en større portefølje, skriver Statkraft.
Kan ikke gi garanti
I tillegg advarer Statkraft mot en for høy avkortningsfaktor i det vanlige tertiærmarkedet, mFRR CM. Avkortingen er på hele 25 ganger den potensielle inntekten dersom man ikke innfrir på budet sitt. Statnett begrunner det med at det er svært alvorlig om de ikke får aktivert bud de har regnet med i planleggingen av driften.
Statkraft foreslår å endre dette til en faktor på to, og mener dette vil gi samme insentiver samtidig som et effektivt marked ivaretas.
Statkraft er enig med Statnett i at det er uheldig at bud ikke lar seg aktivere.
– Samtidig er det viktig å understreke at det vil oppstå feil og uforutsette hendelser, som for eksempel IT-hendelser eller feil/utfall på kraftverk, slik at Statnett ikke får aktivert de volumene de har behov for. Dersom aktørene skulle gitt en garanti for at feil og hendelser ikke skal kunne skje, vil dette være svært dyrt og/eller gå utover likviditeten i markedet, skriver Statkraft.
Trekker opp prisene
Når aktørene er eksponert for en høy avkortning samtidig som det er risiko for at feil og hendelser kan skje, må de ta hensyn til dette når de byr, påpeker Statkraft.
– Konsekvensen av dette blir at aktørene enten priser inn et risikopåslag i budet, eller at de trekker seg ut helt, eller i timer hvor kapasitetsprisen er forventet høy. Disse faktorene vil være med å trekke opp prisen for kapasitet til høye nivåer, advarer Statkraft.
Det kan tenkes at det hadde vært billigere for Statnett å sikre noe mer kapasitet for å ta høyde for risikoen for at man ikke fikk aktivert budet, heller enn å ha en høy avkortningsfaktor med de ulempene og kostnadene for samfunnet som dette medfører, skriver Statkraft.
– Lite transparent
Ifølge Statkraft har de andre nordiske landene har en vesentlig lavere avkortningsfaktor.
– Ulike regler internt i Norden gir ulike prinsipper for utforming av bud, og man ender da opp med å ikke benytte ressursene mest mulig effektivt på tvers av landegrensene. Dette er uheldig for det nordiske samarbeidet om en effektiv drift av kraftsystemet, skriver Statkraft.
Statnett har uttalt at de vil gå i dialog med aktøren før de ilegger en straff med avkortningsfaktor på tjuefem. Statnett vil da vurdere hvor alvorlig situasjonen viser seg å være. Det fremgår ifølge Statkraft ikke om alvorlighetsgraden knytter seg til forhold hos aktørene eller tilstanden til kraftsystemet på tidspunktet hvor feilen skjer.
– En slik praktisering er lite transparent, og det er derfor svært krevende å forholde seg til dette som aktør. Aktøren må derfor opptre som om at det alltid vil komme en avkortning, skriver Statkraft.
Ledige stillinger
Les mer:
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
