– Forslagene vi nå fremmer for Stortinget skal gjøre konsesjonsprosessen bedre tilpasset samfunnets behov i tiden fremover. Endringene vil frigjøre ressurser i NVE gjennom forenkling av saksbehandlingen etter energiloven. Dette er både små og store grep for forbedring og effektivisering av konsesjonsbehandlingen av vindkraft, solkraft og nettanlegg, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.
Målet er en “mer effektiv, åpen, forståelig og forutsigbar konsesjonsprosess” som skal legge til rette for økt fornybar kraftproduksjon og bygging av nettanlegg.
Som følge av endringen skal NVE allerede tidlig i søknadsprosessen kunne avslutte behandlingen av det Aasland omtaler som “urealistiske og mangelfulle energiprosjekter” og heller bruke ressursene på kraftprosjekter som vil kunne få konsesjon.
Enklere for småkraft og sol
Aasland vil også stille krav til framdrift i de sakene som NVE har gående, ikke minst når det gjelder nettilknytning på 22 kv for småkraftverk. Slike saker utgjør i dag om lag en tredel av småkraftkøen hos NVE, og i søknader om nye solkraftverk er flertallet planlagt med slik tilknytning.
– Vi foreslår blant annet tydeligere krav til fremdrift i de prosjektene som får konsesjon. Samtidig mener vi det er noen typer anlegg som ikke behøver konsesjonsbehandling av NVE, men som heller kan tilknyttes av nettselskapene i medhold av områdekonsesjonen deres, sier Aasland.
Som Energiteknikk har skrevet om en rekke ganger, er småkraftkonsesjonærer blitt ilagt milliongebyr etter å ha tilknyttet anlegg under dekke av nettselskapets områdekonsesjon.
I tillegg til endringer i konsesjonsbehandlingen, foreslår regjeringen nye fremdriftskrav i prosjektutviklingen og ny lovhjemmel for å pålegge konsesjonær å gjennomføre undersøkelser av virkningene av utbygde anlegg.
Lengre varighet
Når anlegg først har fått anleggskonsesjon, vil regjeringen utvide den maksimale varigheten på nye anleggskonsesjoner fra 30 til inntil 50 år.
– Etter departementets vurdering bør hovedregelen fortsatt være at konsesjonsperioden tilpasses det enkelte anleggets antatte tekniske og økonomiske levetid, heter det i høringsteksten, hvor det vises til at vindturbiner har en teknisk levetid i dag på i størrelsesorden 25 til 30 år, men kanskje kan øke til 35 år i fremtiden.
– For solkraftverk estimeres gjerne teknisk levetid på om lag 40 år. Kraftledninger kan ha en enda lengre levetid enn dette, gjerne 60 til 70 år, og tidvis opptil 90-100 år, skriver departementet, som likevel mener en utvidelse til inntil 50 år sikrer en balanse mellom hensynet til forutsigbarhet for konsesjonærene og hensynet til myndighetenes og allmennhetens kontroll med anlegget, herunder miljøvirkninger.
Lovproposisjonen er nå sendt til Stortinget for behandling, melder regjeringen.
