Bekymret for usynlig fiskedød ved norske kraftverk

– Det ser ut til å være stort, men vi er ikke sikre på hvor stort ennå, sier Norce-forsker Rowan Hamper til Energiteknikk.

Hamper la fram tall fra en analyse han og et knippe forskere har utført av risikoen for dødelig gassovermetning ved totalt 1696 norske kraftverk på Produksjonsteknisk konferanse i Trondheim denne uken.

Potensielt dødelig

Analysen viser at 28 prosent av kraftverkene havner i kategorien “høy risiko” for kritiske nivåer på gassovermetning, som er et fenomen der unaturlig høye mengder gass løses ut vann. Hvis fenomenet foregår over tid, vil det føre til at pustende liv i vannet dør.

Forskerne har utviklet en modell for risikoanalyse ved kraftverk, som tar utgangspunktet i hvilken turbintype kraftverket benytter (se grafikk under). Ved bruk av denne, har de klassifisert risikoen på en skala fra én til ti.

Deretter har forskerne foretatt kontrollmålinger ved kraftverk for å sjekke om modellen er egnet til å detektere den dødelige gassorvermetningen.

Høy gassmetning

Foreløpig har forskerne bare sjekket elleve av høyrisiko-anleggene med grundig overvåkning over tid, men resultatene der bekrefter modellens funn.

– Hittil har alle de elleve lange perioder med høy gassmetning. Så det indikerer at problemet er ganske stort, sier Hamper.

– Det som også er litt skummelt, er at noen av dem vi har sjekket i moderat og lav klasse, også hadde gassmetning. Så det er veldig vanskelig å si hvor stort problemet er, legger han til.

– Forskningen deres indikerer altså at problemet kan være ganske stort. Hvorfor har man ikke vært mer oppmerksom på dette tidligere?

– Jeg vet ikke hvorfor det ikke har blitt forsket mer på det før. Men det er et kunnskapshull der, sier Hamper.

Usynlig død

Det er ifølge Hamper først det siste tiåret tematikken med det potensielt livsfarlige fenomenet for dyrene i norske vassdrag gradvis har blitt tatt mer tak i av forskerne.

En grunn kan være at følgene av gassovermetning over tid ikke er synlige. I motsetning til i stilleflytende elver med gassovermetning i for eksempel Amazonas, hvor det er mye og stort fisk, flyter ikke kvalt fisk i norske elver opp til overflaten i særlig stor grad.

Dessuten er fisken liten og det er ikke så mange av dem.

– Her i Norge har du kanskje bare disse små ungfiskene av lakseørret på våren. De kan bare forsvinne ned elva. Så de dør uten at noen vet om det, sier Norce-forskeren.

Mangler tall

– Man har ikke noe tall på hvor mye fisk som forsvinner av gassovermetning?

– Nei, egentlig ikke, sier han og legger til at det heller ikke er lett å måle noen før/etter-effekt av kraftverk hvor gassmetningen er høy over tid.

– Det har gjerne allerede vært gassmetning i flere tiår og da kan vi ikke få undersøkt hvor mye fisk som var der før, sier han.

I takt med økt oppmerksomhet, også i pressen, har Fornybar Norge nå satt temaet på dagsorden i sitt fagnettverk for vassdragsmiljø, hvor Norce også har presentert sine funn.

Økt oppmerksomhet

– Nå har vi fått vite at det finnes en metodikk for å avdekke gassovermetning og med en anbefaling fra forskningsmiljø om at der hvor det er risiko, gjør man en måling, sier Vegard Pettersen, som leder organisasjonens bærekraftnettverk, til Energiteknikk.

– Dette er ting som ikke synes så godt. Er det en utfordring?

– Ja, her hører vi jo at det må gjøres kartlegginger og direkte målinger. Det går ikke an å basere seg på hva man ser, sier Pettersen.

Sissel Hauge Mykletun, som er fagansvarlig for vassdragsmiljø i Eviny, er glad for at Norce har utviklet metodikk og setter trykk på forskningen på gassovermetning,

– Metoden er god til å gi en rask oversikt over hvilke kraftverk en må se nærmere på. Vi synes det er viktig å sette fokus på at luftmetning kan være en utfordring som potensielt er dødelig for fisken. Luftovermetning reduserer også effekten i kraftverkene, sier Mykletun til Energiteknikk.

Kritisk til modellen

Samtidig påpeker hun at de har avdekket en del feil i spesifikasjonen over kraftverkene i materialet som ligger til grunn.

– Når vi går gjennom oversikten over kraftverk i Norge som er lagt ved rapporten, viser det en del feil informasjon om våre kraftverk, sier Mykletun.

Hun viser til at av 27 kraftverk som er merket med bekkeinntak på driftstunnelen, var 15 feilført.

– Disse har enten bekkeinntak som er overføringer, altså ikke renner inn på driftstunnel, eller så har de ikke bekkeinntak i det hele tatt. Derfor er det viktig å se spesifikt på hvert av sine egne kraftverk og selv vurdere om data stemmer, sier Mykletun.

Blir tatt tak

Hamper sier på sin side at samarbeidet med kraftverkene er bra i forbindelse med undersøkelsen og at han opplever at funnene ble tatt tak i.

Forskerne har også utarbeidet en rekke tiltak som kan minske faren for gassovermetning. Det dyreste tiltaket, og trolig mest effektive, er å bytte til Pelton-turbiner, som ikke har problemer med gassovermetning i det hele tatt.

Hamper har forståelse for at såpass kostnadskrevende tiltak ikke er de mest populære.

– Men det er en del tiltak som kan gjøres i elva, uten stor driftsstans over flere uker, sier Hamper og viser til utsetting av steinblokker nedstrøms, plassering av terskler og såkalte deflektorer.

Fortsetter overvåkning

– Hva skjer videre med forskningen nå?

– Vi fortsetter med overvåkningen vi har i dag, for å få bedre tall over tid. Så prøver vi å utvide overvåkningsnettverket, sier Hamper.

– Vi har fått inn flere nye prosjekt nå og vi begynner å bevege oss litt ut av landet også, blant annet i Sverige, legger han til.

Hamper opplever at kraftverkene de jobber med, ser nytten av arbeidet.

– Folk fra Statkraft har kontaktet oss, og de har lyst til å overvåke mer i flere kraftverk. For de ser mulighetene for at her kan de faktisk gjøre noe, sier Hamper.

– Det er jo ikke alle ting som er like lett å gjøre, men her tror jeg folk begynner å se at de faktisk kan gjøre tiltak for å forbedre situasjonen, avslutter han.

Les også:

Svarer Haltbrekken om fiskedød

Les også:

Ultralyd kan hindre fiskedød

Les også:

Kraftverk frikjent