Kan avslutte Norgespris i anstrengt kraftsituasjon

Mandag formiddag la energiminister Terje Aasland (Ap) fram regjeringens forslag til lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Der går det fram at Energidepartementet foreslår en hjemmel i loven om at det kan gi forskrift om opphør og justering av ordningene av hensyn til kraftsituasjonen.

I høringsnotatet legges det ikke skjul på at norgesprisen og strømstøtten vil bidra negativt i en anstrengt kraftsituasjon.

– På samme måte som strømstønadsordningen og ordinære fastprisavtaler for husholdninger og næringsliv, kan Norgespris være uheldig dersom det er utsikter til en svært anstrengt kraftsituasjon innenlands, med høye engrospriser og stor risiko for knapphet på kraft, skriver Energidepartementet.

– Ved økende energiknapphet innenlands og i situasjoner der det nærmer seg kraftrasjonering er prissignalet til sluttbrukere viktig, for å signalisere at tilgangen på energiressurser er presset og for å oppnå nødvendig forbruksreduksjon, påpekes det i forslaget.

Høy terskel

Departementet forventer imidlertid ikke at Norgespris vil bidra til økt sannsynlighet for energiknapphet eller kraftrasjonering.

– En svært anstrengt kraftsituasjon har ikke inntruffet i Norge siden etablering av kraftmarkedet tidlig på 90-tallet, og terskelen for at dette skal inntreffe er høy gitt den store fleksibiliteten i det norske og nordiske kraftsystemet og tilknytningen til det øvrige Europa, heter det i høringsnotatet.

Det påpekes også at både kraftprodusenter og resterende sluttbrukere ved innføring av Norgespris fortsatt vil stå overfor prissignaler og tilpasse seg disse.

Tror produsentene tar hensyn

Departementet legger også til grunn at kraftprodusenter vil ta høyde for en eventuell effekt på forbruket av Norgespris og dagens strømstønadsordning i sin disponering av kraftmagasinene.

– Isolert sett vil redusert fleksibilitet kunne bidra til et mindre effektivt system sammenliknet med en situasjon der alle norske forbrukerne eksponeres for høye strømpriser, men dette har ikke nødvendigvis betydning for den samlede energisikkerheten, skriver departementet.

I tillegg skal konsesjonærer etter vassdragsreguleringsloven ha en strategi for å bidra til forsyningssikkerhet, understrekes det.

Aasland avdramatiserer

Da Terje Aasland ble spurt av pressen om hvordan norgesprisen vil slå inn på Norges energiberedskap, lot han ikke til å være bekymret.

– Jeg tror ikke dette har de store dramatiske konsekvensene i kraftetterspørselen. Jeg mener at husholdningene selv med dette bør være bevisste på sitt strømforbruk. Det bør være i den enkeltes interesse å bruke strømmen så fornuftig som mulig, sa Aasland.

Et gjennomgående svar fra Aasland på pressekonferansen var at han ikke har tro på at folks strømbruk påvirkes stort av prisene. Han hevdet at folk flest «stort sett bruker den strømmen de trenger for å ha et behagelig og fornuftig liv».

– Jeg tror den forbrukselastisiteten, som mange peker på kan bli utfordret med dette systemet, faktisk ikke er til stede. Jeg tror veldig mange av de norske strømkundene er bevisste og forsøker å spare strøm, sa Aasland.

Avviser dårlig utredning

På pressekonferansen ble det også stilt spørsmål med manglende utredninger av påvirkningene ordningen vil ha på det samlede forbruket. Thema Consulting mener ordningen kan gi en kraftig forbruksøkning, og advarer regjeringen mot å “tulle med prisene”.

Aasland avviste imidlertid at Norgespris er for dårlig utredet til å legges fram på høring.

– Nei, det er jeg ikke enig i. Vi har så grundige svar vi kan få på akkurat det. Det er vurdert ganske inngående hvordan dette slår ut. Sånn som vi ser det, er det at det ikke vil gi særlig stort utslag, sa Aasland, som også ble spurt om utredningene er tilgjengelige for allmenheten.

– Nei, men vi har også erfaring fra ikke minst en situasjon hvor vi har hatt høye strømpriser i perioder og over lengre perioder fra 2021 og fram til i dag. Det viser veldig tydelig at utslagene er der når prisene er ekstremt høye. Da reduseres forbruket noe. Men når prisene normaliseres igjen, så er forbruket tilbake på det samme nivået, sa Aasland.

Påpekte sprik

Han påpekte at det var sprik i vurderingene som Thema Consulting og andre har gjort.

– De beste vurderingene gjøres ut fra hva som har vært situasjonen i løpet av de siste tre-fire åra, og det som vi tror og mener kan være forbruksutviklingen i fortsettelsen. Vi vet at husholdningene har lite fleksibilitet når det gjelder strømforbruket sitt, så det er det som er nærmest fasiten, sa Aasland.

Energiministeren ble også spurt om det ikke lenger er et mål for regjeringen at folk skal bruke mindre strøm.

– Jo, det er det, og vi har innført et veldig klart enøkmål på 10 TWh spart strøm fram til 2030, og det målet gjelder. Men selv med en fastpris på 40 øre pluss moms, altså 50 øre, pluss nettleie og så videre, så bør det være i den enkeltes interesse å spare strøm, å bruke strømmen fornuftig, sørge for at når en renoverer huset, tar hensyn til framtidig energiforbruk osv, sa Aasland.

Han viste også til at regjeringen har endret styringsavtalen med Enova og gitt Enova muligheten til å støtte moden teknologi for strømsparing i private hus.

Taket kan reduseres

Strømstønadsordningen har i dag et forbrukstak på 5.000 kWh per måned, og i høringen ber regjeringen om innspill til om dette bør justeres ned til enten 3.000 eller 4.000 kWh per måned. Men Aasland tror ikke strømforbruket blir lavere i Norge om grensa settes ned.

– Nei, vi har ingenting som viser at dette slår ut i forbruksfleksibiliteten eller -elastiteten. Forbruket er forholdsvis jevnt og stabilt blant private husholdninger, og det tror jeg det kommer til å være i fortsettelsen, sa Aasland.

Han ble utfordret med at folk faktisk hadde tilpasset forbruket sitt i timene da prisene var svært høye før strømstøtten ble innført.

– Regjeringen er ikke for at vi skal få til strømsparing i Norge ved at strømprisen skal ligge på et sted mellom tre og fire og fem kroner, eller enkelttimer til 13 kroner, og gi betydelig usikkerhet for den enkeltes økonomi, svarte energiministeren.

Uenig med Tonne

Han er ikke bekymret for at folk ikke vil skjønne at det er behov for å bygge ut mer kraft, siden de ikke blir eksponert for høye kraftpriser, noe tidligere Statnett-sjef Hilde Tonne i sin tid advarte mot.

– Nei, jeg er ikke enig med Hilde Tonne, og var ikke enig med Hilde Tonne heller. Vi skal legge til rette for at vi kan bygge ut mer fornybar energi i dette landet, sa Aasland.

Han understreket at regjeringens mål er å gi trygghet.

– Vi ønsker trygghet for norske strømkunder til at man ikke skal bli tvunget til energieffektivisering gjennom skyhøye strømpriser. Vi ønsker trygge husholdninger og å trygge folks privatøkonomi, sa Aasland.

Les også:

Aasland ber om innspill på Norgespris-tak

Les også:

Thema: Ikke tull med prisene

Les også:

Kaller norgesprisen urovekkende