Sarpsfossen kan få Norges første luke i luka

– Dette er et konsept som kan være aktuelt i mange elvekraftverk der drivis til tider kan være et problem, sier spesialist på vannveiskonstruksjoner Henning Føsker i Norconsult til Energiteknikk.

I forbindelse med en planlagt ombygging av dammen har han vurdert forholdene i Sarpsfossen og foreslått løsningen med ei klappluke på toppen av ei ny segmentluke for regulanten Hafslund Kraft.

Hensikten er å lede drivisen forbi dammen på en rasjonell måte og sikre mindre vanntap.

Skal uansett bytte luke

Bakgrunnen for at Hafslund Kraft vurderer en slik løsning, er at de skal skifte ut ei gammel sektorluke med hydrostatisk manøvrering, som i oktober 2020 «jammet» og kilte seg fast i åpen stilling.

Hendelsen avslørte en svakhet i den kompliserte åpne- og lukkemekanismen, som ikke har noe direkte med drivis å gjøre, men Hafslund Kraft vil redusere risikoen for tilsvarende hendelser med å erstatte sektorluka med ei segmentluke.

Sektorluker åpner for vannet ovenfra, slik at vannet passerer fra overflaten over den åpnede luka. Ei segmentluke åpner derimot for vannet nedenfra, slik at overflatevannet fortsatt er sperret mens vannet tappes.

Halverer vanntapet

Prosjektet har ennå ikke kommet så langt at de involverte har fått presise anskaffelseskostnader å regne på.

Likevel forteller fagspesialist Ola Beitdokken at Hafslund Kraft, med et grovt estimat, har funnet at de kan halvere vanntapet ved tapping for å slippe drivisen forbi, hvis segmentluka også har ei toppluke.

NVE skriver i sine retningslinjer for stenge- og tappeorganer at sektorluker anses som uaktuelle for nyinstallasjoner. Men da kreves det også tiltak for å la drivis og annet «overflaterusk» passere.

Pionerer

– Derfor vurderer vi nå Norconsults forslag om ei ny segmentluke med ei klappluke på toppen som erstatning for den gamle sektorluka, sier Beitdokken.

Dersom selskapet velger luke-i-luke-løsningen, vil det bli de første i Norge til å ta i bruk et prinsipp som har vært vanlig internasjonalt i mange år.

Nedover på kontinentet har klappluka på toppen først og fremst vært benyttet for å slippe forbi drivgods, trestokker og kvist og kvast som kommer flytende i overflaten.

Økende utfordringer

I Norge er det ikke først og fremst vegetasjon som er utfordringen, men is. Dette er en utfordring som blir mer betydelig i de større elvene med langsommere strømmer og en viss regulering ved dammene når også effektkjøring gjør at vannstanden oppstrøms kan variere.

Da kan isen vinterstid brytes opp og skape problemer ved lukene.

Føsker hos Norconsult peker på at klimaendringer og nye kjøremønster fører til større utfordringer med drivis.

– Det kan gjøre slike løsninger aktuelle. Mange av de store lukeleverandørene har dette i sortimentet, blant annet ATB-Riva Calzoni, Andritz, Alstom og GE, sier han.

Befaring i Italia

Hafslund har allerede vært i kontakt med italienske ATB-Riva Calzoni, og Beitdokken hos Hafslund forteller at de har vært på befaring på Kniepass-dammen i elva Rienz i San Lorenzo helt nord i Italia.

Dammen opereres av de lokale myndighetene i kommunen Brunico i italienske Syd-Tyrol.

– I dette området kan temperaturene komme ned i minus ti grader celsius om vinteren. Det skaper isforhold som er sammenliknbart med det vi har, selv om det blir enda kaldere hos oss. Vi har dermed fått verifisert at de hydrauliske lukeanordningene fungerer greit også under slike forhold, sier han.

Hele tre kraftverk har inntak i Sarpsfossen.  Helt til venstre ligger inntaket til Borregaard kraftverk (eies og opereres av Sarpsfoss Limited). I midten ligger to gamle klappluker, før inntaket til Hafslund kraftverk til høyre. Øverst, helt til høyre, ligger inntaket til Sarp kraftverk. De to siste eies og opereres av Hafslund Kraft. Siden drivisen gjerne vil rett fram, vil det øvre inntaket få størst utfordringer med isen dersom den ikke ledes mot høyre gjennom svingen mot ei ny segmentluke, eventuelt med ei klappluke på toppen. Den skal erstatte den gamle sektorluka som vi ser litt fremskutt i kanalen til høyre for midten.