Rotoren til aggregat 5 på Tonstad etter havariet. Som vi ser, mangler rotoren en polluke. (Foto: Sira-Kvina)

De fleste trodde generatoren var totalvrak, men Sira-Kvina har gjennomført en nødreparasjon til tross for intern skepsis.

Utvidet med bilder og med kommentar fra Sira-Kvina og om forsikringsoppgjør og tap.

6. februar 2023 havarerte generatoren til det største aggregatet på Tonstad kraftverk i Sirdal i Agder, på hele 320 MW.

På Produksjonsteknisk konferanse i Trondheim tirsdag fortalte utviklings- og teknologisjef i Sira-Kvina kraftselskap, Marit Bjordal, om detaljene i havariet og om hvordan de har reparert generatoren til tross for stor intern skepsis.

Det startet med at de fikk en stopp i aggregatet på grunn av en lekkasje i finvannet.

– Da kobler effekt- og feltbryter ut, og aggregatet går inn i rusing. So far, so good, helt etter boken. Men så etter sju sekunder begynner det å skje. Da kommer det ene varselet og stoppsignalet etter det andre, fortalte Bjordal.

Alle 180 stavene i den havarerte generatoren på Tonstad var blitt ødelagt av polluken og hadde ødelagt isolasjon. Her er en av de som ble mest skadet. (Foto: Øyvind Zambrano Lie)

Utmatting

Det kom av at en polluke hadde løsnet.

– Vi får kontakt mellom rotor og stator, og så rives polluken av. Da får du en ubalanse, fordi du mister vekt. Da begynner vibrasjoner å slå inn, og etter 20 sekunder gikk røykvarsleren, forteller Bjordal.

Polluken er en aluminiumsplate som glatter ut rotoroverflaten slik at det blir mindre turbulens i luftgapet. Polluken løsnet fordi den hadde fått en utmatting.

– Det ble funnet små sprekker i alle fire hjørnene, og fra en av dem hadde det begynt å vokse en sprekk langsetter platen, forteller Bjordal.

Kom helt overaskende

Hendelsen kom helt overaskende på Sira-Kvina.

– Polluker har vi ikke hatt mye fokus på, og det tror jeg heller ikke de andre som har vannkjølte generatorer har vært veldig opptatt av, fortalte hun.

15 mennesker var til stede da havariet skjedde. Kraftverket ble evakuert, og røykdykkere tok seg inn og konstaterte at det ikke var brann. Men det var masse støv og metallrester og en veldig kraftig lukt, og det tok fire uker å rengjøre.

– Så da måtte vi jo hive oss rundt og få sertifisert kraner og begynt å demontere. Det tok faktisk fem-seks uker før vi kunne begynne å åpne opp og virkelig finne ut hva som hadde skjedd, det er jo store dimensjoner og store løft, påpekte hun.

– Totalvrak

Sira-Kvina hadde planlagt å starte med rehabilitering av mange av aggregatets hovedkomponenter i mai samme år.

– Du kan si det var flaks med timingen der at dette havariet skjedde før rehabilitering og ikke etter. Det hadde vært veldig kjipt å få det etterpå, sa Bjordal.

Det store spørsmålet var hva som skulle gjøres videre.

Utviklings- og teknologisjef i Sira-Kvina kraftselskap, Marit Bjordal, på PTK i Trondheim, (Foto: Øyvind Zambrano Lie)

– De fleste som så det, mente det var et totalvrak. Men jeg tror GE sa det først: Det kan jo hende det går an å reparere. Og siden dette er et så kjempestort aggregat, og så viktig for oss, begynte vi å tenke: Kan dette la seg gjøre? fortalte Bjordal.

I drift ett år før

GE var tydelige på at sånne store reparasjoner hadde de aldri gjort før.

– Så risikoen og usikkerheten var åpenbart stor. For oss ble det å vurdere hvilke alternativer vi hadde for å komme i drift igjen. Det måtte vi, så fort som mulig, understreket Bjordal.

Teamet fant ut at de hadde en mulighet til å reparere, få gjort de andre planlagte arbeidene, og så komme i drift ett år før de regnet med å få på plass en ny stator.

– Vi kaller det en nødreparasjon. Det jeg har indikert hele tiden, er at to til fire års drift skal vi kunne klare. Så vi har rett og slett valgt begge løpene i parallell, sa Bjordal.

Plan B

Dermed bestilte de ny stator også.

– For det var også sånn usikkerhet knyttet til reparasjonen at vi måtte ha det som en plan B uansett. Vi visste at det kunne feile på mange punkter, det var en stor risiko for at noe ville dukke opp, slik at vi måtte skrinlegge reparasjonen. Men vi tok sjansen og satte i gang med reparasjonsløpet, sa Bjordal.

Alle stavene ødelagt

Rotoren var ifølge Bjordal ikke så veldig ødelagt.

– Det var den ene polluken, pluss noen andre mindre ting. Men vi har valgt å skifte alle pollukene. Vi har fått til et nytt og bedre design og et nytt materiale, sa Bjordal.

De måtte gjøre en full polrevisjon.

– Det var støv overalt. Alle 180 stavene var blitt ødelagt av polluken og hadde ødelagt isolasjon.  Ti staver var vesentlig ødelagt og ble sendt til Sveits for at det skulle bli vurdert reparasjon. To av disse ble kassert og benyttet som donorstaver. Resten ble strippet ned og reisolert i Kina, fortalte hun.

Sliping og etsing

Den største utfordringen viste seg å være reparasjon av blikkpakken.

– Det var avsatt aluminium utover hele, og jo lenger ned du kom, jo mer ble det, fortalte Bjordal.

Dermed måtte de slipe og etse og gjøre ringprøver.

– Det har vært en tålmodighetsprøve. Det har stått folk og gjort denne finslige jobben sikkert i tre-fire måneder, sa Bjordal.

Aksepterer ny ødeleggelse

Alt slitet ble til slutt godt nok til å starte igjen.

– Vi fikk ned antall hotspotter, vi fikk ned temperaturen på hotspottene, men vi fikk det jo ikke ned til null. Så her måtte vi på et punkt bare bruke dette ekspertteamet vårt. Og da de sa at de trodde det var godt nok, så sa vi stopp, forteller Bjordal.

Nå er de helt på tampen av idriftsettelsesfasen.

– Vi måtte jo spørre oss: Er det trygt å starte etter et aggregat som har vært så ødelagt? Vi gjorde en grundig analyse, og da satte vi som krav at vi ikke skal ha noe økt HMS-risiko eller ytterligere ødeleggelse rundt stator. Men vi aksepterer at vi ødelegger den igjen, og at vi tar ut det som måtte være av restlivetid, sa Bjordal.

Snart i drift

De har også laget en rekke med 30 kameraer som de kan kjøre ned og fotografere datoen for å se etter fargeforandringer enten på lakken eller på temperaturstrips vi har satt på på de mest kritiske områdene.

Nå satser Sira-Kvina på å få aggregatet igjen 21.mars.

Stor skepsis

Bjordal fortalte at det opprinnlig var stor skepsis til prosjektet.

– Mange mente at å reparere dette her, var rett og slett bare tull. Internt i hvert fall var det sånn, og kanskje noen eksternt også. Vi har visst at det har vært mye risiko, men vi så oppsidene som så store at vi har tatt det valget, forteller hun.

Men det ene hinderet etter det andre ble passert, og nå har ifølge Bjordal alle internt hos Sira-Kvina troen.

– Vi er ikke helt sikre, men vi har stor tro på at dette skal gå bra, og at vi skal kunne holde aggregatet i drift, forhåpentligvis helt fram til å sette inn den nye statoren, forteller hun.

– Minimalt med vanntap

På spørsmål fra Energiteknikk om Sira-Kvina får igjen mye eller eventuelt alt på forsikringen, svarer Bjordal at forsikringsoppgjøret fremdeles pågår, og at dette ikke er avklart. Hun kan heller ikke si hvor mye selskapet eventuelt har tapt på grunn av uteblitt produksjon.

– Produksjonstap er det ikke vi som har, det er det eierne våre som har, så det kan ikke jeg si noe om. Men vi har hatt minimalt med vanntap, sier Bjordal.

Loading..