Vil skrote KVU-ordningen for store kraftledninger
Regjeringen vil gjøre konsesjonsprosessen for nye, store kraftledninger enklere og raskere.
– Norge har stort behov for mer nettkapasitet. Mange bedrifter venter på ledig kapasitet for å kunne utvikle nye arbeidsplasser, skape verdier og kutte utslipp. Vi må gjøre ting på nye måter for å få raskere saksbehandling og høyere tempo i utviklingen av strømnettet, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding.
Han påpeker at flaskehalsene ofte ligger i Statnetts transmisjonsnett og regjeringen foreslår derfor å kutte ut krav om at en konseptvalgutredning (KVU) for store, nye kraftledninger må kvalitetsikres eksternt og behandles av myndighetene før den ordinære konsesjonsprosessen kan starte, den såkalte “KVU-ordningen”.
Aasland vil isteden at ledningene “bare” skal gjennom den vanlige konsesjonsprosessen, i likhet med andre nettutbygginger.
Fortsatt vanlig KVU
Han understreker at det for alle nettanlegg med spenning på minst 47 kV fortsatt må gjennomføre en KVU før melding og konsesjonssøknad, ettersom dette er et viktig verktøy i planleggingen og konsesjonsbehandlingen, men at bortfallet av den eksterne prosessen vil kutte saksbehandlingstiden.
– Den ordinære konsesjonsprosessen vil fortsatt være grundig, med gode høringsrunder. Statnett må fortsatt gjennomføre en konseptvalgutredning som belyser nettbehovet og begrunnelsen for valgt konsept. Men for å få raskere prosesser, må vi forenkle myndighetsprosessene, sier Aasland.
Forslaget sendes på høring før sommeren. Bakgrunnen er en ekspertutredning som viser at det tar mellom 7-14 år å få på plass nytt transmisjonsnett.
Viser til andre tiltak
Aasland viser til at regjeringen den siste tiden har gjennomført flere endringer for å få fart på nettutbyggingen, blant med en hurtigsporordning for konsesjonsbehandling av godt forberedte søknader om nettiltak.
Av om lag 300 nettsaker som ble avgjort i 2024, ble rundt halvparten behandlet i hurtigsporet, ifølge Energidepartementet,
Regjeringen har også foreslått en plikt for områdekonsesjonærer å «hente» ny kraftproduksjon til distribusjonsnettet, samt at kommunene selv kan behandle solkraft opp til 10 MW. Også et forslag om å øke meldeplikten på 132 kV-nettanlegg fra 15 til 50 kilometer, har vært på høring.
Ledige stillinger
Les mer:
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
