Koblet av Russland fire timer før bombene regnet over Ukraina
Hadde testperioden for overgang til det europeiske elsystemet startet noen timer senere, kunne utfallet av krigen blitt helt annerledes, sier den tidligere sjefen for Ukrenergo, det ukrainske Statnett.
– Vi startet prosessen 23. februar 2022 med å koble oss av linjen til Belarus og Russland, en etter én. Da visste vi ikke at invasjonen ville starte dagen etter, sier Volodimyr Kudrytskyi til Energiteknikk.
Tilknytningen til Europa var helt nødvendig for at vi kunne overleve de første månedene av invasjonen.
Volodimyr KudrytskyiKudrytskyi ledet da det ukrainiske transmisjonsnettselskapet og hadde vært tungt involvert i den omfattende planleggingen av omleggingen.
– Jeg var i kontrollrommet den dagen og overså prosessen og testene, sier Kudrytskyi og forklarer at den siste linjen som koblet av det russiske systemet var den som knyttet Ukraina til kjernekraftverket i Kursk.
– Deretter startet vi systemet i øydrift som et ukrainsk system. Det gikk som smurt og var en god prosses. Vi var godt balansert, forklarer han.
Våknet av bombene
Det var derfor en godt fornøyd sjef som gikk hjem for det som ble to timers søvn.
– Invasjonen og bombingen startet rundt én time etter det, sier Kudrytskyi, som umiddelbart kom seg tilbake til kontoret og ga beskjed om at det ikke var noen vei tilbake til russiske systemet.
– Tre uker etterpå knyttet vi Ukraina til den europeiske kontinentalnettet. Det var en stor suksess og en absolutt verdensrekord når det gjelder tilknytning, sier han.
Kunne blitt fatalt
Energiteknikk møter den tidligere Ukrenergo-sjefen under Fornybar Norges årskonferanse, hvor mye handler om energiforsyningen i Ukraina.
– Hva ville ha skjedd hvis dere ikke allerede hadde forberedt dere på å koble av det russiske systemet månedene i forkant?
– I moderne krigføring trenger man ikke nødvendigvis drepe alle soldatene til din fiende eller ødelegge alle tanks eller armerte kjøretøy. Du kan isteden bombe i stykker elsystemet og bringe landet tilbake til attenhundretallet, sier Kudrytskyi.
– Det var akkurat det russerne prøvde å gjøre, legger han til.
Avkobling avgjørende
Hvis russerne da i tillegg hadde hatt tilgang til det ukrainske elsystemet, ville bombejobben bli langt enklere, forklarer han.
– Det ville ikke bare ha betydd at de løpende ville vite hva som skjer i systemet, men også være i posisjon til å plutselig lage forstyrrelser i nettet som ville stenge oss ned når vi minst ventet det, sier Kudrytskyi.
– Så tilknytningen til Europa var helt nødvendig for at vi kunne overleve de første månedene av invasjonen. Men også for at kraftsystemet kunne overleve det største angrepet mot et kraftnett i menneskehetens historie, sier han.
Det var likevel først etter tre ukers intensiv testing at tilknytningen til det europeiske systemet kunne gjennomføres.
To store utfordringer
Vanligvis ville denne testperioden, hvor Ukraina selv måtte balansere systemet uten hjelp utenfra, vare i mange måneder.
Isteden måtte det skje fort, og under svært krevende omstendigheter, for etter hvert å få nødvendig bistand fra det europeiske nettet.
Kudrytskyi sier det var to store og svært krevende utfordringer i de tre ukene, som handlet om det enorme kjernekraftverket i Zaporizjzjia og det ødelagte kjernekraftverket i Tsjernobyl.
Sistnevnte ble okkupert av russerne under starten på storskalainvasjonen, og Ukrenergos folk jobbet kontinuerlig med å opprettholde energiforsyningen til det nedlagte anlegget, som trenger store mengder energi for å kjøle ned det radioaktive materialet som finnes der.
Risikerte nedsmelting
– Uten kjølesystemet ville vi fått en Fukusjima-aktig hendelse, med nedsmelting og enorme problemer, forklarer Kudrytskyi og sier mange av hans ansatte risikerte livet i dette arbeidet.
– De ble kontinuerlig beskutt og noen også fanget av russiske tropper, sier han.
Angrepet på Zaporizjzjia ga en annen utfordring, da Ukrenergo måtte stoppe produksjonen der i 10-15 minutter.
Fordi det krigsrammede systemet nå var veldig «lett» og på egen hånd, med bortfall av både produksjon og forbruk, var det ekstremt stor risiko å koble ut den store andelen av produksjonen som Zaporizjzjia utgjorde.
– Når du er nødt til å stanse en så stor enhet, og du er i øydrift uten mulighet til støtte fra naboland, var det høy risiko for et frekvensfall som kunne ha stengt ned hele systemet, sier Kudrytskyi.
– Det var det mest skremmende øyeblikket under hele invasjonen, legger han til.
Hemmelig driftssentral
– Hva har vært de viktigste tiltakene dere har gjennomført for å styrke nettet underveis i krigen?
– Den avgjørende faktoren var beredskapen vårt tekniske team hadde for å drive stasjonene og linjene i felten, men også vårt kontrollsenter, sier Kudrytskyi.
For i det stille, helt uten noen ekstern eller intern kommunikasjon, hadde Ukrenergo etablert et hemmelig kontrollsenter to uker før storinvasjonen startet.
– Det var bare tre-fire personer som visste om dette, sier Kudrytskyi og understreker at senteret var ment som back up for det fungerende systemet.
– Men på slutten av dag to av invasjonen ble alt styrt derfra, legger han til.
Liste med tiltak
– Hvordan klarer man å «normalisere» driften at nettet under krigstid, slik dere ble nødt til å gjøre?
– Jeg forstår spørsmålet. Du må først og fremst ha kjernekompetansen internt i selskapet, som reperasjonsteam, og ikke hos eksterne. Så må du få på plass et lager av kritisk utstyr, spesielt de store og dyre autotranformatorene, som bare bygges noen få steder i verden, forklarer Kudrytskyi.
Også kontinuerlig trening av personell i umiddelbar respons hvis det skulle oppstå utfall i systemet er avgjørende.
Samtidig må all kritisk infrastruktur sees i sammenheng, understreker han.
– Du må sørge for at hvert eneste kontrollsenter i landet innen elektrisitetsproduksjon, transmisjonsnett, tog, gassnett og annen kritisk infrastruktur er sammenkoblet og utstyrt med dieselgeneratirer og Starlink-tilknytning, forklarer han.
Ekstrem betongbruk
Avgjørende er også sett med protokoller for å gjennomføre raske tiltak, som for eksempel å koble fra forbruk i korte perioder for å balansere nettet.
Et grunnleggende fysisk tiltak som ble satt i gang, var beskyttelse av trafostasjoner med ekstreme mengder betong. Rundt 100 anlegg ble forsterket med 3000 tonn forsterket betong hver.
– Et år brukte vi mer betong enn Dubai brukte for å bygge verdens høyeste bygning, Burj Khalifa, smiler Kudrytskyi, som sier dette gjorde at russerne ikke kunne ødelegge stasjonene og isteden konsentrerte seg om angrep på produksjonsanlegg.
Ønsker norske investeringer
Kudrytskyi ble selv tvunget til å gå av ifjor høst, etter en prosess hvor korrupsjonsanklager nettopp knyttet til betongkontraktene ble brukt som argumenter. Andre mente at avsettelsen var av politisk karakter.
Uansett er Kudrytskyi nå igang med virksomhet hvor målet er få på plass mer distribuert energiforsyning i Ukraina og begrense avhengigheten av «15 sovjet-bygde kraftverk».
Til dette vil han gjerne ha norske investeringer – og mener noe av det viktigste vesten nå kan gjøre, er nettopp å investere i Ukraina.
– Ukraina er ikke bare stedet du kan sende humanitær hjelp til, som vi er svært takknemlige for, men også hvor du kan få i gang lønnsomme forretninger, sier han.
Hjelp helt avgjørende
Samtidig er han glassklar på hvor viktig nettopp bistand, ikke minst når det gjelder utstyr i energisektoren, har vært, og er, for det krigsrammede landet.
– Det har vært helt avgjørende for å holde energisystemet i gang. Og uten å overdrive, tror jeg at vi hadde tapt krigen nærmest umiddelbart uten den, for ellers ville det meste ha kollapset, inkludert den militære logistikken, sier han.
– At i har overlevd skyldes i stor grad støtten fra våre vestlige venner, partnere og allierte. Norge inkludert, avslutter Kudrytskyi.
Ledige stillinger
Les mer:
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
Signaler peker mot at Statnett ikke vil bygge transmisjonsnett til Tromsø, skriver Troms Kraft til energiministeren, og advarer om svekket beredskap i nord. Statnett sier de ikke har konkludert.