Skal temperaturoppgradere rundt hundre ledninger

Før påske fikk Statnett grønt lys fra NVE til en temperaturoppgradering av den 22 kilometer lange 300 kV-ledningen mellom Evanger i Voss til Dale i Vaksdal.

Ved å øke driftstemperaturen på ledningen fra 80 til 100 grader, regner Statnett med å kunne øke overføringskapasiteten med rundt 9 prosent.

Det betyr at kraftledningen teoretisk kan overføre 74 MW ekstra, til en totalkostnad på 5,7 millioner kroner.

 Tar to år

– Temperaturoppgradering av eksisterende 300 kV kraftledning Evanger-Dale er etter NVEs vurdering et hensiktsmessig tiltak for å øke overføringskapasiteten, bedre forsyningssikkerheten og redusere behov for spesialregulering under driftsstanser i et område med stort behov for oppgradering av kraftnettet, skriver NVE i godkjenningen Energiteknikk har fått tilgang til.

Oppgraderingen av ledningen mellom de to trafostasjonene er ledd i et kontinuerlig arbeid med å få mer ut av det eksisterende transmisjonsnettet i Norge.

Ifølge Statnetts prosjektleder Jan Frode Stø har selskapet identifisert litt over hundre strekk som kan oppgraderes, noe som skal gjennomføres de neste 10-15 årene. Han anslår at et vanlig prosjekt tar rundt to år å gjennomføre, selv om det fysiske inngrepet ikke nødvendigvis er det største.

Foruten tiltak i selve trafoene, er det å sørge for tilstrekkelig bakkeavstand for linjene som er avgjørende. Høyere temperatur gir nemlig større sig og utfordringer med bakkeavstandskrav.

Tilkomst en showstopper

Mellom Evanger og Dale er det bare et strekk mellom to master hvor det er nødvendig med terrengtiltak. I dette tilfellet innebærer det fjerning av løsmasser og sprenging av fjell.

– Der må en gjøre fysiske terrenginngrep for å sikre bakkeavstandskravet til ledningen. Og det utløser jo en konsesjonsplikt, forklarer Stø, som samtidig understreker at det ikke er selve inngrepet som er det mest utfordrende i slike prosjekter.

– Tilkomsten kan jo være en showstopper, for å si det slik, hvis linja ligger langt fra vei eller i områder med sårbare kulturlandskap. Det kan være fuglereservat, sårbar natur, landkapsvernområde og hensyn til dyre- og fugleliv. Altså, you name it, sier Stø til Energiteknikk.

Bruker helikopter

I Evanger-Dale-prosjektet skal anleggsmaskiner og folk flys inn med helikopter til det aktuelle spennet nær Dale, hvor fjell skal sprenges vekk og sikre 1,5 meter bedre klaring for en strekning på sju meter.

Arbeidene er planlagt gjennomført over to uker i månedsskiftet juni/juli.

– Spesielt å hensynta her er at anleggsperioden foregår i slutten av hekkeperioden for noen fuglearter, forklarer Stø.

En rekke høringsinnstanser har vært inne i saken, og NVE har konkludert med at Statnetts tiltak er tilstrekkelige og at ulempen oppveier nytten.

– Det handler om å klare å gjøre dette på en så skånsom måte at det nesten ikke ser ut som du har vært der. Folk er jo vant med ledningen, men hvis vi sprenger en knaus, må vi klare å legge masse slik at det ikke synes at det har vært et stort anlegg, sier Stø.

– Klarer dere det?

– Ja. I stor grad klarer vi å gjøre veldig fine terrenginngrep, sier han og forklarer at kjørespor fjernes og jord legges på, slik at den opprinnelige vegetasjonen kommer tilbake.

– Det er jo det som er hovedmålet. Så er det noen områder som er mer ømfintlige enn andre, sier Støe og peker på at inngrep i kulturlandskap kan være enda mer utfordrende enn luftspenn i natur langt unna folk.

Ømfintlig beitemark

– Vi var borti et museumsområde der borte, der det var utmark, altså kulturlandskap i bruk av høytliggende gårdsbruk. Der var det vanskelig å kunne gå inn i museumsområdet, fordi det var beitedyr som hadde skapt landskapet gjennom tid, sier Stø.

Dermed ble det vanskeligere enn vanlig å sette området tilbake i riktig stand.

– Da utgår tiltak i terrenget, og tiltak i mast er det vi står igjen med, sier Stø.

Større landbruksmaskiner

Det er samtidig stor variasjon mellom de forskjellige prosjektene for oppgraderinger. For hvert av de over hundre identifiserte prosjektene gjøres det en laserscanning med droner, som utgangpunkt for å se hvor tiltak eventuelt må gjøres.

– Så ser vi på hvor vi har terrengkonflikt, altså i forhold til bakkeavstandskrav, og deretter må vi gå ut og befare og se hva det gjelder, sier Stø, som lister opp store steiner, busker, lyktestolper, veier eller annen bebyggelse som vanlige hindre.

Men problemene kan også være av annen art, for eksempel når ledningene går over landbruksområder.

– Mange av disse ledningen er bygd på 60- og 70-tallet, og da var den gamle Massey Ferguson-traktoren, Gråtassen, i bruk. Så kan du se de landbruksmaskinene som er i dag. De er jo store, sier Stø.

– Det samme er egentlig med trafikken generelt. Bilene har blitt mye større. Lastebiler er mye høyere. Det er mye større utstyr på transport etter vei generelt, legger han til.

Høy mast siste utvei

I noen tilfeller må løsningen bli høyere master, men Stø sier Statnett strekker seg langt for å unngå det.

– Er det ekstra vanskelig, så må vi inn med ny mast. Det vil skje, sier Stø.

– Hva er effektpotensialet i de prosjektene dere nå realiserer?

– Effekten er egentlig ikke så veldig interessant, så lenge vi drifter nettet etter N-1. Det betyr at den effekten vi klarer å kjøre på en ledning, må naboledningen klare å overta ved et eventuelt utfall. Hvis ikke vil jo hele nettet rakne, sier Stø.

Å øke kapasiteten og fleksibiliteten på linjene letter arbeidet for systemdriften og muliggjør at man kan ha utkoblinger andre steder i nettet for drift, vedlikehold og fornyelse.

– Noen steder er det sårt tiltrengt i påvente av nye ledninger og stasjoner. Og i noen tilfeller vil en temperaturoppgradering være tilstrekkelig i det respektive området, sier Stø og påpeker at det ikke holder å oppgradere bare én linje.

– Vi må oppgradere hele nettet, som aldri blir sterkere enn den svakeste linken, sier han.

Fjerner flaskehalser

Samtidig gir de løpende oppgraderingene virkning på utjevning av flaskehalser mellom prisområdene i Norge.

– Vi fjerner jo disse flaskehalsene som er begrensende, eller hvert fall redusere dem, da, sier Stø.

– Det som er poenget, er å få temperaturer som muliggjør at vi har økt effekt i en periode, når vi kanskje må ta ut andre ledninger for å bygge nye. Mye av nettet i dag må jo fornyes med nye stasjoner, nye ledninger, legger han til.

– Så det betyr jo at dere kan kjøre nettet hardere ved behov?

– Ja.

Les også:

Nye tiltak øker kapasiteten i nettet på Sør-Vestlandet

Les også:

Pris: 1,5 millioner. Økt teoretisk overføringskapasitet: 265 MW

Les også:

Statnett får henge litt lavere