Sår tvil om Hafslunds eierskap til Sarp 2-fallet

Hafslund har søkt om å få bygge Sarp 2 kraftverk, som skal øke årsproduksjonen i Sarpsfoss med 184 GWh til 1133 GWh.

Det kan imidlertid ramme Borregaard, som har et bioraffineri på vestsiden, tett inntil fossen og Glomma. Problemet er at utbyggingen av Sarp 2 gir lavere vannføring i Glomma.

– Utbyggingen vil få alvorlige konsekvenser for Borregaards drift og virksomhet hvis ikke tilfredsstillende avbøtende tiltak pålegges utbygger, skriver selskapet i et brev til energiminister Terje Aasland (Ap), som Energiteknikk har sett.

Eksistensielt

Borregaard har alltid benyttet vann fra Glomma til sin produksjon, og behandler årlig mer enn 100 millioner kubikkmeter vann i sitt eget renseanlegg til produksjonen ved fabrikkene.

I brevet til ministeren advarer Borregaard om at det nye vannføringsnivået ikke vil kunne sikre leveranser til vannverket og dermed vann til driften av Borregaards fabrikkanlegg.

– For oss er sikre leveranser av vann helt eksistensielt for videre drift av Borregaards virksomhet, skriver selskapet i brevet, som ble sendt 16. mai.

Borregaard og Hafslund har ikke blitt enige om hvem som skal ta ansvaret for dette, og hvem som skal ta kostnadene.

Dagens vanninntak ligger nedenfor til Borregaard ligger nedenfor Sarpsfossen. (Foto: Cowi)

Strid om rettighetene

Fallhøyden i dagens kraftverk i Sarpsfossen er 20,5 meter. Sarp 2 skal derimot få en brutto fallhøyde på 23,05 meter, ifølge Hafslunds konsesjonssøknad. I sin høringsuttalelse i fjor stilte Borregaard spørsmål ved om Hafslund har rettighetene til den økte fallhøyden.

– Så vidt Borregaard er kjent med, har hverken Sarpsfoss eller Hafslund ervervet fallrettigheter etter 1913, eventuelt 1939 da det ble inngått en avtale med A/S Haga Hoell & Co om rett til oppdemming. Et spørsmål som burde vært utredet, er derfor det rettslige grunnlaget for å utnytte en større fallhøyde enn i dag, skrev Borregaard.

Vannslippet fra Sarp 2 flyttes ca. 1300 meter nedover i Glomma.

– Det kan da spørres om søkerne med det også vil utnytte fallet som ligger til eiendommer nedstrøms Sarpsfoss som ikke eies av søkerne, skrev Borregaard.

Ikke vurdert kostnadene

I begynnelsen av mars i år sendte Borregaard Hafslund et forslag til prosjektmandat for et samarbeid om studie av nytt råvannsinntak. Samtidig sendte Borregaard en mulighetsstudie fra Cowi.

I studien, som Energiteknikk har sett, er det vurdert åtte alternativer. De to som anses som mest aktuelle, er tilkobling av et gammelt råvannsinntak eller et nytt og dypere inntak ved siden av dagens inntaksplassering.

Å øke minstevannføringen er ifølge Hafslund ingen aktuell løsning på problemet, siden det vil gjøre merproduksjonen som følge av Sarp 2 kraftverk betydelig mindre og slik redusere lønnsomheten og selve grunnlaget for prosjektet betydelig.

NVE vil ha avklaring

NVE skriver i et brev til Hafslund 8. april at de mener konsekvensene for Borregaards råvannsinntak og mulige avbøtende tiltak er viktige forhold som må utredes og vurderes i konsesjonsbehandlingen av Sarp 2 kraftverk.

Ifølge NVE skal Borregaard ha opplyst at et forsøk på å etablere et forpliktende samarbeidsprosjekt med Hafslund om nytt råvannsinntak ikke ga noe konkret resultat.

– Etter Borregaard syn bør Hafslund lede og være ansvarlig for et slikt prosjekt, med Borregaard som deltaker, siden det er Hafslunds planlagte virksomhet som er den utløsende årsaken til at det må etableres et nytt råvannsinntak, oppsummerer NVE i brevet.

– Svakheter og feil

I et brev til NVE 30. april skriver Hafslund at mulighetsstudien fra Cowi har «en rekke svakheter» og bygger på «delvis feil grunnlag».

Samtidig skriver Hafslund at «det er relevant og legitimt å klargjøre om det eksisterende vanninntaket er bygget sårbart for naturgitte lave vannføringer».

I brevet omtales et møte mellom de to selskapene 2. april, der partene ifølge Hafslund skal ha blitt enige om at ansvaret for den tekniske løsningen som velges, ligger hos Borregaard.

– Dette er en viktig avklaring for Hafslund, skriver selskapet i brevet til NVE.

Strid om risiko

I et brev til NVE 16. mai skriver Borregaard imidlertid at de «ikke er enig med Hafslunds oppfatning om at Borregaard har påtatt seg risikoen for å finne teknisk løsning. Dette er Hafslunds ansvar».

– Hvis denne prosjektgruppen kom frem med alternative løsninger for avbøtende tiltak, var Borregaard villig til å overta risikoen for at den tekniske løsningen Borregaard valgte, fungerer. Hvis Hafslund ikke finner noen akseptabel løsning, er selvsagt ikke Borregaard villig til å ta denne risikoen, skriver Borregaard i brevet.

Fremdeles uenige om fallrettigheter

Parallelt med disputten om den tekniske løsningen, tok Hafslund på nytt opp spørsmålet, som Borregaard stilte i sitt høringsinnspill, om Hafslund har de nødvendige fallrettighetene til å utnytte vannet til kraftproduksjon i Sarp 2.

– På denne bakgrunn synes det som om det er uenighet om dette spørsmålet. Hafslund har som kjent ikke søkt om ekspropriasjon av fallrettigheter etter vannfallsrettighetsloven. Vi anser det hensiktsmessig at avklaringer av fallrettigheter inkluderes i det fremtidige samarbeidet mellom Borregaard og Hafslund, skriver Hafslund i et brev datert 23. april.

Jobber med dokumentasjon

Prosjektleder for ny vannkraft i Hafslund Kraft, Fridjar Molle, bekrefter overfor Energiteknikk at den planlagte utbyggingen av Sarp 2 omfatter økt fall utover dagens utnyttelse av fossen.

– Dette innebærer hele strekningen fra bassenget hvor dagens tre kraftverk har sine utløp, og ned til det nye utløpet for Sarp 2 ved Storhaug, sier Molle.

– Mener Hafslund at dere har rett til å bruke fallet, og kan dere dokumentere det rettslige grunnlaget for en slik utnytting? 

– Det har vært flere eiendomsoverdragelser på denne elvestrekningen opp gjennom årene. Hafslund har i tillegg nylig kjøpt Sarpsfoss Ltd fra Orkla og har i den forbindelse overtatt de rettigheter og forpliktelser som fulgte med. Det jobbes videre med dokumentasjon av rettigheter, sier Molle og understreker at det da er snakk om rettigheter til det økte fallet ut over dagens utnyttelse av fossen.

Mulig ekspropriasjon

– Hvis det viser seg at dere ikke har rett til å bruke fallet, er det aktuelt for Hafslund å kjøpe disse rettighetene?

– Vi har tradisjon for å inngå minnelige avtaler dersom vi mangler nødvendige rettigheter. Dersom det viser seg å være nødvendig, vil det sendes en egen søknad om ekspropriasjonstillatelse etter vannfallsrettighetsloven, sier Molle og gjentar budskapet fra brevet om at Hafslund mener avklaringer rundt fallrettighetene må inkluderes i det videre samarbeidet med Borregaard.

– Er det aktuelt for Hafslund å ta hele kostnaden ved at råvannforsyningen til Borregaard blir god nok hvis Sarp 2 bygges? Er ikke det bare rimelig, siden det er Hafslund som gjør tiltak som vil forårsake Borregaards problemer?

– Vi er kjent med Borregaards bekymringer og vi er i dialog. Det pågår fortsatt et arbeid med å fremskaffe tilstrekkelig faktagrunnlag med tanke på å finne en løsning, sier Molle og gjør klart at Hafslund vil bidra med kompetanse, ressurser og kostnadsdekning i anledning det videre utredningsarbeidet.

– Borregaard og Hafslund har felles interesse av at dette løses på en god måte, både for industrivirksomhet og fornybar kraftproduksjon, sier Molle.

Ønsker minnelig løsning

Energiteknikk har spurt kommunikasjonsdirektør Tone Horvei Bredal i Borregaard om de er beredt til å inngå en minnelig avtale om fallrettighetene også hvis det skulle vise seg at Hafslund ikke vil ta alle kostnadene med å endre råvannsinntaket. Vi har også spurt om selskapet synes Hafslund i for stor grad forsøker å skyve ansvaret for råvannsinntaket over på Borregaard.

– Vi er i utgangspunktet positive til økt energiproduksjon i fossen, samtidig som vi i likhet med Hafslund er opptatt at vi kommer til en minnelig løsning for begge parter ved hjelp av samtaler og forhandlinger, svarer Bredal i en epost..

– Dette er en pågående prosess med Hafslund, og vi ønsker dermed ikke uttale oss noe mer i denne saken annet enn det som fremkommer av høringsuttalelsen på nåværende tidspunkt, legger hun til og opplyser at selskapet ennå ikke har mottatt svar på brevet de sendte energiministeren 16. mai.

Les også:

Miljødirektoratet sier nei til Sarp 2

Les også:

Hafslund hevder Sarp 2 kan være bra for fisken

Les også:

Sarp 2 blir dyrere