Kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Tensio. (Foto: Tensio)

Nettselskapet vil gjerne bidra til mer vannbåren varme, men ser ikke for seg at det er mulig med direkte støtte fra nettselskap til konvertering av bygninger. Joda, svarer RME.

Enova publiserte før helgen en Asplan Viak-rapport som skisserer potensialet i at store bygninger bytter ut strømbasert oppvarming med vannbåren varme.

– Vi har gått gjennom rapporten med stor interesse. Rapporten viser at det er et stort potensial til å frigjøre både strøm og effekt i topplast-timen med en storstilt konvertering fra elektrisitet til vannbåren varme i bygg, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Tensio til Energiteknikk, etter dialog med sine fagfolk på området.

At hele 3,5 gigawatt kan frigjøres i topplasttimen i det norske systemet, hvis de aktuelle bygningene kan bruke annet enn strøm, er åpenbart svært interessant for nettselskap med kapasitetsproblemer.

Dette er energikoordinator-prosjektet

Rigget som et pilotprosjekt hvor Lnett, Tensio og Elvia deltar.

Startet i fjor og løper ut 2026.

Funnene i denne perioden skal deles bredt med bransjen.

Norges vassdrags- og energidirektorat, Reguleringsmyndigheten for energi og Statnett sitter i referansegruppa.

Tensio er, sammen med Lnett og Elvia, i gang med egne energikoordinatorer, som jobber med konsepter for lokalt energisamarbeid, fleksibilitet og samspill mellom energibærere med mål om å redusere effekttopper i nettet og frigjøre kapasitet.

Kan ikke betale

Ofte er det nettopp bytte av energibærer til oppvarming som energikoordinatorene ser kan være den raskeste veien til å frigjøre mer effekt i nettet, slik at andre kan få tilgang, mens nettinvesteringer kan skyves på.

– Kan det være aktuelt for nettselskapene å bidra med direkte finansiering til konvertering av bygninger som sparer investeringer i nettet?

– Trolig må økonomisk støtte til konvertering komme fra andre kilder enn direkte støtte fra nettselskapene. Men innsikt og kunnskap fra nettselskapene kan i et planmessig arbeid med dette bidra til å guide hvor slik støtte kan gi mest samfunnsverdi, blant annet i sparte investeringer for nettselskapene, sier Eidem.

– Vedrørende finansiering og økonomisk støtte til en storstilt konvertering til vannbåren varme peker rapporten blant annet på erfaringer fra passivhussatsingen i 2010 der både utrednings- og investeringsstøtte var sentrale virkemidler, legger han til.

Går an utenfor ramma

roar amundsveen
Seksjonssjef i Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE, Roar Amundsveen. (Foto: Catchlight/NVE)

Seksjonssjef Roar Amundsveen i Reguleringsmyndigheten for energi (RME) nyanserer imidlertid Eidems utsagn noe.

– Nettselskapet kan ikke eie eller drive annen virksomhet, for eksempel et fjernvarmeselskap, understreker han.

Samtidig kan det bekoste tiltak hos kunden, som for eksempel bidrag til konvertering.

– Det er ikke noe i veien for at nettselskapet kan gjøre slike tiltak bak måleren hos kunden, men de kan ikke hente inn kostnadene via nettleia, sier Amundsveen.

Vil engasjere seg

Eidem trekker på sin side fram en anbefaling i rapporten om at det videre arbeidet med denne tematikken bør forankres og koordineres på myndighetsnivå. Det vil innebære at konvertering til vannbåren varme til ulike typer bygg må sees i en helhet og inngå som del av en langtidsplan for helhetlig oppgradering av bygg og områder.

– En slik helhetlig tilnærming støttes fra vårt perspektiv, sier Eidem, som varsler at Tensio vil følge opp nettopp dette.

– Å løse energi- og elektrifiseringsutfordringene vil kreve en lang rekke virkemidler og at det jobbes langs flere spor. Vil vil derfor engasjere oss i det videre arbeidet med denne tematikken og fortsette å bidra med innsikt og støtte der vi kan tilføre merverdi, sier Eidem.

Les også: