Aktører leverte reaktiv effekt og koblet av for tidlig
Årsakene til strømbruddet i Spania avdekker store problemer med balanseringen av det spanske kraftsystemet, men Red Electrica-sjefen blir sittende.
Tirsdag la Spanias energiminister Sara Aagesen fram en resultatet av en 182 siders ekspertrapport om kollapsen i kraftsystemet på den iberiske halvøy 28. april.
Dette skyldtes ikke mangel på kapasitet, produksjonskapasiteten var tilstrekkelig
Sara Aagesen, energiministerRapporten konkluderer med at det var flere forhold som sammen førte til strømbruddet. Den avdekker også at flere aktører i kraftsystemet ikke overholdt sine forpliktelser.
Systemet manglet nødvendige ressurser for spenningskontroll, enten fordi de ikke var aktivert, fordi de ikke fungerte som planlagt, eller begge deler, fortalte energiministeren.
27. april, dagen før utfallet, hadde systemoperatøren Red Electrica lagt opp til å bruke ti kraftverk til spenningsregulering. Dette var det laveste antallet synkrone enheter i drift så langt i år.
Responderte feil
Flere av disse ti kraftverkene responderte feil på systemoperatørens instrukser.
– I minuttene og timene før strømbruddet, med allerede høye spenningsnivåer (over 410–420 kV) i 400 kV-nettet, reagerte ikke flere av de tilkoblede termiske generatorene som forventet i denne sammenhengen. Enten absorberte de mindre reaktiv effekt enn forventet av systemoperatøren, og ga ikke tilstrekkelig spenningskontroll, eller i noen tilfeller genererte de reaktiv effekt i stedet for å absorbere den (og bidro dermed til å forverre overspenningen), heter det i rapporten.
Reaktiv effekt utfører ikke noe arbeid, men påvirker strømnettet ved å belaste det og skape overføringstap.
I tillegg går det fram i rapporten at kraftverk koblet seg av på tvilsomt grunnlag.
– Noen kraftverk ble koblet fra før spenningsnivåene overskred de lovlige grenseverdiene (380–435 kV), opplyses det.
Kjedereaksjon
I tillegg oppsto det atypiske oscillasjoner i et anlegg på det iberiske fastlandet. Dette tvang frem endringer i systemets konfigurasjon, noe som ytterligere svekket spenningsstabiliteten.
Etter den andre oscillasjonen forsøkte operatøren å få i gang et kraftverk for å regulere spenningen, men dette var teknisk umulig å gjennomføre før kollapsen.
Da kjedereaksjonen startet, klarte ikke de vanlige beskyttelsesmekanismene i det elektriske systemet å stoppe eller begrense denne prosessen.
Noen av disse beskyttelsesmekanismene, som for eksempel utkobling av belastning, kan til og med ha bidratt til overspenningsfenomenet ved å utlade linjene ytterligere. Det bidro til spenningsøkningen, fordi mekanismene fungerte for å kompensere for fallet i produksjon snarere enn å styre spenningen.
Aagesen understreket at strømbruddet ikke skyldtes strømmangel i landet.
– Dette skyldtes ikke mangel på kapasitet, produksjonskapasiteten var tilstrekkelig, sa energiministeren.
Ikke cyberangrep
Hun fortalte videre at i forbindelse med rapporten er det gjennomført den største cybersikkerhetsundersøkelsen noen gang i Spanias historie.
– Det finnes ikke noe som tyder på en cyberhendelse eller et cyberangrep, sa hun, men understreket at det var blitt avdekket sårbarheter som myndighetene nå vil ta tak i.
På pressekonferansen ble Aagesen spurt om det er aktuelt å avsette sjefen for Red Electrica på grunn av dårlig planlegging, men det avviste hun.
– Vi snakker om en rapport fra en komite som skal analysere, det er ikke en domstol. Den skal identifisere årsakene og nødvendige tiltak. Jeg vil at alle aktørene i det elektriske systemet skal reflektere over dette, sa hun.
Foreslår tiltak
Basert på analysen foreslår komiteen en rekke tiltak for å forhindre lignende hendelser:
- Styrket tilsyn og etterlevelse: Sørge for at alle aktører i kraftsystemet etterlever sine forpliktelser.
- Tekniske tiltak: Øke evnen til å regulere spenning og beskytte mot oscillasjoner.
- Tillate bruk av effekt-elektronikk i asynkrone anlegg for bedre spenningsstyring og mulige kostnadsbesparelser gjennom mer konkurransedyktig teknologi.
- Øke etterspørselen og fleksibiliteten i det elektriske systemet, øke lagringskapasiteten og revidere reguleringen av balansetjenester og tekniske begrensninger.
- Regjeringen bør ifølge rapporten også fortsette å prioritere økt strømforbindelse med naboland.
Slik skjedde strømbruddet |
| FASE 0: Spenningsustabilitet. I dagene før hendelsen var det variasjoner i spenningen, og på morgenen 28. april var svingningene mer intense enn normalt.
FASE 1: Systemoscillasjoner (kl. 12.00–12.30). Kl. 12.03 ble det registrert en atypisk frekvenssvingning på 0,6 Hz, som i over 4 minutter forårsaket store spenningsvariasjoner. Dette tvang systemoperatøren til å følge protokoller for å dempe effekten, som å øke netttilknytning (begrenset av lav etterspørsel) eller redusere kraftflyten mot Frankrike. Disse tiltakene dempet svingningene, men forårsaket samtidig økt spenning. Kl. 12.16 oppstod en ny, mindre svingning, og kl. 12.19 en tredje, på 0,2 Hz, typisk for europeiske systemer. Operatøren gjentok tiltakene, som også da førte til økt spenning. FASE 2: Tap av produksjon (kl. 12.32.57–12.33.18). Spenningen steg raskt og jevnt. Det ble registrert mange og gradvise frakoblinger av kraftverk i Granada, Badajoz, Segovia, Huelva, Sevilla, Cáceres og flere andre provinser. FASE 3: Kollaps (kl. 12.33.18–12.33.30). Den progressive spenningsøkningen utløste en kjedereaksjon av frakoblinger som ikke lot seg stanse. Hver frakobling forverret situasjonen. I tillegg falt frekvensen, noe som førte til at synkroniseringen med Frankrike brøt sammen, og til slutt koblet det iberiske nettet fra resten av kontinentet – med total strømstans som resultat. |
Strømforsyningen ble gjenopprettet takket være import fra Frankrike og Marokko og produksjon fra selvstartende kraftverk (vannkraft).
Disse skapte øyer med strøm som gradvis ble større. Innen kl. 22.00 28. april hadde nesten 50 % av etterspørselen fått strøm tilbake, og innen kl. 07.00 dagen etter var 99,95 % av forsyningen gjenopprettet.
Selv om gjenopprettingen av komiteen vurderes som et «internasjonalt forbilde», identifiserte den forbedringsmuligheter, fastslår rapporten.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Energidepartementet fjerner tvangsmulkten til Vikersund solkraftverk og slår fast at de ikke trengte konsesjon når de leverte på 400 volt, slik NVE hevdet.
NVE slår fast at kjøpt sol fra anlegg på eget tak likevel skal kunne telle som egenproduksjon i en oppdatert veileder til energimerkeordningen.
NVEs tolkning av energimerkeforskriften vil straffe alle bygg som ikke selv eier solcellene på eget tak, advarer femten næringsorganisasjoner og sol-bedrifter.
Energidepartementet ber RME utforme en forskriftsendring slik at sluttbrukere skal kunne knytte til egen produksjon hvis de ikke får svar innen en måned.
Elvia vil tillate etablering av produksjonsmålere bak eksisterende tilknytningspunkt, men anker likevel RMEs vedtak til Energiklagenemnda.
Regjeringen vil fremme egenproduksjon av energi i småhus i byggeforskriten og vil innføre en ny beregningsmetode med samme vekting av energibærere som i energimerkeordningen.
Delingsordninger for kraftproduksjon kan ikke overstige 5 MW i et næringsområde, men det er opp til nettselskapene å avgjøre hva som utgjør et næringsområde i tvilstilfeller.
Mye vann i magasinene ved inngangen av året bidro sterkt til at det aldri har blitt produsert mer strøm i Norge enn i 2025. Det førte til nettoeksportrekord til nabolandene.
