DNV spår lys fremtid for karbonlagring i Norge
Den europeiske karbonfangsten vil øke fra én til 340 millioner tonn årlig fram til 2050, anslår DNV i en ny rapport. Lagringen kan bli et eventyr for Norge, mener selskapet.
Selv om en liten del av fangsten vil skje i Norge, fastslår DNV at lagringen av den fangede CO2-en er en enorm forretningsmuligheten for Norge.
– Ideelle geologiske forhold, lang erfaring og ledende ekspertise gir Norge en unik mulighet til å bli Nord-Europas foretrukne karbonlager, sier administrerende direktør Ditlev Engel i DNV Energy Systems i en pressemelding.
Ifølge rapporten “Energy Transition Outlook – CCS to 2050” skal det investeres 80 milliarder dollar, altså omlag 807 milliarder kroner, i karbonfangst- og lagring (CCS) globalt de neste fem årene.
I Norge er karbonfangsprosjektene til Heidelberg Materials på sementfabrikken i Brevik og Hafslund Celsio på Klemetsrud i Oslo kommet lengst. Det er likevel ikke slike prosjekter som vil være de mest lønnsomme for Norge, mener DNV.
Kan dekke Europas behov
– Vi har flere spennende norske piloter på karbonfangst, og dette er viktig, men det er på transport og lagringssiden at Norge virkelig kan utgjøre en forskjell, sier Engel, som samtidig peker på konkurranse på dette området fra særlig Danmark og Storbritannia, som i likhet i Norge har tilgang på tomme reservoarer hvor CO2 kan lagres.
DNV mener likevel Norges konkurransefortrinn er stort, med gigantiske lagringsreservoarer under havbunnen, årtier med erfaring fra olje- og gassfelt og et politisk rammeverk som støtter utviklingen.
– Lagringskapasiteten vi har i Nordsjøen er enorm, og kan dekke hele Europas behov i uoverskuelig fremtid. Når vi nå ser totalvolumet som vil lagres i tiårene som kommer, er det tydelig at Norge har en stor mulighet for å bygge industri innen CCS, og bli Nord-Europas foretrukne karbonlager, sier Engel.
Kronprinsen markerer Langskip
En avgjørende milepæl i denne satsingen skjer neste uke, når det Energidepartmentet kaller Noregs største klimasatsing og Europas første komplette verdikjede for karbonhandtering, Langskip, er klar til å settes i drift.
Den første lasten med CO₂ fra Brevik ble allerede levert via skip hos Northern Lights i Øygarden denne uken, noe som begeistrer energiminister Terje Aasland (Ap)
– Det er inspirerende å for alvor se resultatene av Norges langsiktige satsing på CO₂-håndtering, sier Aasland i forbindelse med milepælen.
Langskip-driftsstarten markeres i Breivik onsdag, under den offisielle åpningen av Heidelbergs anlegg, med kronprins Haakon tilstede. Kronprinsen deltar også på en stor, internasjonal konferanse om karbonhåndtering i Operaen i Oslo dagen før.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Hafslund Celsio inngår avtale om verdens første salg av karbonfjerning fra avfallsforbrenning til noen av verdens største selskaper.
Energiminister Terje Aasland (Ap) blar opp 2,5 milliarder til "månelandingen på Klemetsrud", men gjør klart at karbonfangsprosjektet nå må klare seg selv.
Etter flere år med usikkerhet rundt økonomien i prosjektet, satser nå selskapet for fullt. Anlegget skal etter planen stå klart i 2029.
Mer penger skal gå til moden teknologi.
Regjeringen øker statsstøtten til CO2-fangstprosjektet på Klemetsrud i Oslo til over fire milliarder kroner.
Flytende gasskraftverk med CO2-fangst kan være mye mer kostnadseffektivt og miljøvennlig enn kraft fra land, hevder Techhouse og Ocean Power.
Systra og Oslo Economics har avdekket svakheter ved karbonfangstprosjektets egen analyse, som tilsier at kostnadene undervurderes.
Norske bioenergianlegg kan bidra til årlige negative utslipp på opptil 13 millioner tonn CO2, viser en ny studie fra SINTEF Energi.
