Oppgitt over gjentakende feil hos nettselskapene

– Det vi finner ute i anleggene åpenbare ting som virksomheten bør avdekke sjøl på sine egne kontroller, sier Mæhre til Energiteknikk da vi tar kontakt etter å ha fått innsyn i en tilsynsrapport for elektriske forsyningsanlegg tilhørende Arva i Nordland og Troms.

I den omfattende rapporten fra Direktoratet for samfunnsberedskap (DSB) beskrives i alt 23 avvik som Arva innen 16. juni er pålagt å rapporter om hvordan vil bli fulgt opp og når de skal være utbedret.

I tillegg har DSB 13 anmerkninger som også bør håndteres.

Farlige funn

Antallet avvik og anmerkninger er omtrent på samme nivå som forrige gang DSB hadde tilsyn, to år tidligere.

– Det er mange avvik, konstaterer hun, og understreker at situasjonen hos Arva ikke er annerledes enn hos brorparten av de andre nettselskapene hun har ansvar for i Nordland, Troms, Finnmark og på Svalbard.

– Hvor alvorlige er avvikene dere finner?

– Hvis du ser på én og én ting, så trenger det ikke å være så veldig alvorlig. Men når du slår alt dette sammen, så er det såpass mange små tekniske avvik at et nettanlegg faktisk kan bli farlig, fastslår den erfarne kontrolløren.

Tett på folk

Kontrollen hos Arva dreide seg i hovedsak om anlegg plassert hos, eller i nærheten av, kundene.

– Hva slags risiko er det da, når avvikene er tett på folk?

– Hvis du har nettstasjoner i bygg som er brannfarlig, fordi du ikke har gjort jobben med oppsamling av olje og branntetting så er jo det kjempefarlig, sier Mæhre.

– Det kommenterer vi også til aktørene, at skjer det noe her, så har dere et mye større ansvar enn det som går på deres egne anlegg, legger hun til.

Gjenganger-feil

Det er ingen vits å sende folk ut bare for å sjekke at dørlåsen virker, og så lukke døra og gå igjen. Det er bortkasta penger.
Laila Dragøy Mæhre, DSBBlant avvikene hos Arva er det nettopp oljesøl og manglende brannvern blant avvikene, i tillegg til manglende vern av spenningssatte anleggsdeler eller master som er for lett tilgjengelig for uvedkommende å klatre i.

Også manglende jording og utilstrekkelig merking er en gjenganger.

– Vi har stilt spørsmål både til Arva og til mange andre aktører når vi er ute på tilsyn, om hva slags kvalitet de har på kontrollene sine, og hva de egentlig forventer å få igjen av å sende eget eller innleid personell ut i anleggene. For vi syns det er nesten påfallende mange ting å finne som de burde ha avdekka sjøl, sier Mæhre, som har 20 års erfaring med tilsyn.

Stusser over ressursbruk

Sjefingeniøren understreker at erfaringen fra andre steder i landet ikke er annerledes enn i nord.

Nettselskapene setter stort sett pris på å få det tilsynet. Problemet er hvis de tenker at ja, ja, det tar vi når tilsynet kommer.
Laila Dragøy Mæhre, DSBHun mener mye kan tyde på at nettselskapene ikke er tett nok på når de henter inn eksterne, både når det gjelder kompetanse og ressursbruk, som utfører kontroller på vegne av selskapet.

Mæhre viser til eksempler hvor selskapenes innleide folk sjekker nettstasjoner uten å finne alle feilene som DSB avdekker i etterkant.

– Det er ingen vits å sende folk ut bare for å sjekke at dørlåsen virker, og så lukke døra og gå igjen. Det er bortkasta penger, spissformulerer hun.

– Det hender jo at de som er med ut, og som ikke er ute hver dag og kanskje kommer fra et litt annet nivå i virksomheten, blir litt flaue, legger hun til.

Glade for tilsyn

Til tross for at de ofte får ramsalt kritikk i etterkant, opplever Mæhre at nettselskapene både er lydhøre og oppriktig glad for at DSB kommer på tilsynsbesøk. Svarene som kommer i etterkant er også stort sett gode, med dokumentasjon, bilder.

– Nettselskapene setter stort sett pris på å få det tilsynet. Problemet er hvis de tenker at ja, ja, det tar vi når tilsynet kommer, sier sjefingeniøren.

Hun mener samtidig det ikke er noen grunn å vente til fristen med å melde tilbake på retting av avvik, som like gjerne kan komme fortløpende.

– Det er også viktig med tanke på sikkerheten der hvor feilene skal utbedres. Det skal være sikkerhet for både egne folk som er i anleggene, for innleide aktører og også for tredjeperson, fastslår hun.

Rapporter tar tid

– Men hva med tiden DSB bruker? Tilsynet hos Arva var i oktober, men rapporten kom først et halvt år etterpå?

– Der har vi ingen gode unnskyldninger, innrømmer Mæhre, men påpeker at DSB kunne trengt større ressurser. I tilsynene i hennes område er det som regel aldri flere enn to fra DSB, mens det gjerne stiller 10-12 stykker fra nettselskapene.

Å skrive en detaljert rapport tar gjerne en hel arbeidsuke, men den er også fylt av mange andre arbeidsoppgaver, påpeker sjefingeniøren, som de siste ukene har hatt fullt opp med tilsyn av anlegg ved industribedrifter i landsdelen.

– Det går i ett fra dag til dag, avslutter Mæhre.

Les også:

Antall skadde lærlinger doblet