Vil prioritere sikkerhet i nettkøen
Energidepartementet sendte fredag forslaget om å prioritere nasjonale sikkerhetsinteresser i nettkøen på høring. Aktører som nedprioriteres kan utløse et erstatningsansvar.
– Nasjonale sikkerhetsinteresser skal ha prioritet, også når det gjelder nettkapasitet. Derfor har vi nå gjennomført et hurtig lovarbeid og utarbeidet en tydelig hjemmel til å prioritere nasjonale sikkerhetsinteresser i tilknytningskøen, når det er nødvendig, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding.
Aasland varslet allerede mandag at et slikt forslag ville komme. Bakgrunnen er at nettselskapene i utgangspunktet bare kan forskjellsbehandle kunder når det er nødvendig av hensyn til strømnettet.
Høringsfrist 29. september
Sammen med folk fra Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har Energidepartementet først jobbet fram hvordan en sikkerhetsprioritering kan utformes, praktiseres og hjemles – og deretter gjennomført et hurtig lovarbeid, som nå skal høres, med frist 29. september.
– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må vi ha tydelige og forutsigbare rammer for hvordan nettilknytning av kunder med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan prioriteres ved behov. Det sørger regjeringen for med dette forslaget, sier Aasland.
I høringsnotatet påpeker departementet at forslaget kan få negative konsekvenser for tredjepart, altså aktørene som vil bli nedprioritert i køen.
Åpner for erstatning
– Deres nettilknytning vil kunne bli utsatt i kort eller lang tid, avhengig av hva som eventuelt er nødvendig av nettiltak for å sørge for tilknytning, skriver departementet og påpeker at pålegget skal gjennomføres med minst mulig ulemper for tredjepart.
– Det kan bli aktuelt med erstatning etter alminnelige erstatningsregler, normalt fra aktøren som får prioritert nettilknytning eller kapasitetsøkning mv. Det må tas stilling til eventuell erstatning i den konkrete saken, skriver departementet.
Må EØS-vurderes
Det går også fram av notatet at forslaget også er sjekket opp mot reglene i EØS-avtalen, ettersom en prioritering av enkelte bedrifter framfor andre kan være problematisk.
– Etter departementets vurdering vil hjemmelen slik den er utformet ligge innenfor de rettslige rammene i EØS-avtalen, men dersom hjemmelen tas i bruk må det gjøres en konkret vurdering, skriver departementet.
Dette er forslaget til endring av energiloven |
| Ny § 3-8 skal lyde: § 3-8. (Nasjonale sikkerhetsinteresser) Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, kan Kongen i særlige tilfeller treffe vedtak om at konsesjonærer etter kapittel 3 skal prioritere nettilknytning eller kapasitetsøkning for en bestemt uttakskunde. Tilknyttede kunder kan ikke fratas kapasitet som er tatt i bruk.
Det kan ikke fattes vedtak etter første ledd dersom formålet kan oppnås i tide på annen måte. Begrensningen gjelder ikke dersom dette åpenbart medfører uforholdsmessige kostnader. Vedtaket skal gjennomføres med minst mulig ulempe for tredjeparter som berøres. Før vedtak fattes skal det innhentes rådgivende uttalelser fra relevante myndigheter som skal begrunne behovet for vedtaket. Vedtak kan fattes uten hensyn til bestemmelser i energiloven med forskrifter og konsesjonsvilkår. Vedtak etter første ledd er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven. Kongen kan gi nærmere forskrift om prioritering av nettilknytning eller kapasitetsøkning, til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. |
Ledige stillinger
Les mer:
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
