
Vil lagre 1,2 GWh varme i glemte tanker på Odderøya
Et gammelt og glemt oljelager kan bli gull verd for Å Energi Varme. Nå vil selskapet etablere Norges største akkumulatortank for å kutte oljebruk og avlaste kraftettet i Kristiansand.
I utgangspunktet ville egentlig fjernvarmeselskapet etablere et nytt el-kjel-anlegg for å kunne akkumulere opp varme i selve fjernvarmenettet i Kristiansand ved lave kraftpriser – og på den måten blant annet erstatte egen olje-spisslast og møte behovet for mer varmeeffekt i sørlandsbyen.
Men etter flere år i nett-kø har daglig leder Andreas Storbukås rett og slett gitt opp den planen.
– Jeg har ikke tid til å vente på at Statnett i Oslo skal behandle søknader på Sørlandet. Så vi er nødt til å tenke helt nytt, sier Storbukås til Energiteknikk.
Utløst av barndomsminne
Ideen om å kunne utnytte et fjellager til å akkumulere varme, et såkalt blått batteri, dukket opp da en liten gruppe norske fjernvarmefolk deltok på et seminar i Sverige i januar, hvor et slikt anlegg i Västerås ble presentert.

Et barndomsminne dukket opp hos teknisk sjef Svein Rypestøl i Å Energi Varme, som er oppvokst i Kristiansand, om et “hemmelig” tankanlegg på Odderøya.
– Det var så hemmelig at ingen visste noe om det, erindrer Rypestøl, som likevel senere ved en tilfeldighet kom i snakk med en hyttenabo som hadde jobbet på anlegget.
– Da jeg kom på dette begynte jeg å lete litt i lokalavisa Fedrelandsvennen, forteller han.
Som hånd i hanske
Rypestøl kom over en ti år gammel artikkel fra da den siste dråpen olje ble hentet ut fra lageret, før det stengte. Rypestøl tok kontakt med den siste sjefen for anlegget og da begynte ballen å rulle.
I utgangspunktet trodde den rutinerte fjernvarmeteknikeren at lageret bare var en tom fjellhall, men det var langt fra tilfellet.
Det tomme lageret, som består av seks sandisolerte, 12 mm ståltanker bygget inn i fjellet, ble vasket reint for olje da operatøren Shell la det ned og har siden stått tomt. Det ble bygget for å lagre forskjellige oljekvaliteter og noen av dem holdt 60 grader i tanken. Tankene er fra 2000 til 7000 kubikkmeter og den høyeste er hele 30 meter høy.
Med til sammen 30.000 kubikkmeter, er lagret riktignok bare en tidel av det enorme varmelageret i Västerås, men samtidig av en annen kvalitet og uansett mer enn stort nok for Å Energi Varme.
– Det passer som hånd i hanske, konstaterer Rypestøl, ettersom Å Energi Varme så seg om etter sted å kunne lagre fjernvarmevann opp mot 95 grader tett på byen.
– Dette er et lager som har stått med god varme i 30-40 år, før det ble nedlagt, sier den tekniske sjefen, og påpeker at det ikke vil være nødvendig å trykksette tankene.

Dialog med kommunen
Å Energi Varme er nå i dialog med kommunen, som overtok eierskapet til anlegget da oljeoperatøren trakk seg ut, om å kunne bruke anlegget.
Foreløpige beregninger viser at fjernvarmeselskapet skal kunne lagre rundt 1,2 GWh varme i tankene, med en både oppladnings- og utladningseffekt på rundt 10 MW. Dette er nok til å kunne drifte fjernvarmenettet i byen i fire-fem dager, anslår selskapet.
Hovedkildene til fjernvarmen i Kristiansand er overskuddsvarme fra industribedriften Glencore og avfallsforbrenningsanlegget Returkraft, som passer perfekt å kombinere med et uke-lager.
Ifølge Storbukås kan det gedigne lageret kunne stå klart til bruk allerede om halvannet år.
– Jeg sa dette litt optimistisk til Fedrelandsvennen, men tankene står jo der. Ferdig vaska, sier Storbukås.

Det er imidlertid også andre aktører som er interessert det nedlagte anlegget, blant annet et selskap som vil lage digitalt akvarium i fem av de seks tankene.
– Vi mener dette vil være et spektakulært tilskudd til kulturaksen i forlengelsen av Kilden og Kunstsilo. Her skal du kunne stå inne i tankene og se fisk svømme rundt over hodet på deg, sier Thorbjørn Overholt i selskapey XR Production til Fedrelandsvennen.
– Kjempegodt batteri

Det digitale akvariumet får nå kamp fra fjenvarmeselskapet i byen.
– Er det noen risiko knyttet til at dere vil lagre nesten kokende vann der?
– Det må jo gjennomgås, selvfølgelig, i en risikovurdering, som alltid på sånn type anlegg. Men det vi vet, er at det har vært lagret store mengder med noe som er mye farligere enn vann, som olje og flybensin, i dette anlegget, påpeker Rypestøl.
– Hva vil det koste å ta lageret i bruk?
– Det er altfor tidlig å si noen ting om. Det vi har sett på er at det vil kunne bli et kjempegodt batteri, sier Rypestøl, men understreker samtidig at det “bare” vil være kostnader knyttet til infrastrukturen som skal knytte lageret til selve fjernvarmenettet. Selskapet har allerede fjernvarmerør rundt 100 meter fra fjelllageret.
– Men flere titalls millioner snakker vi nok fort om, sier den tekniske sjefen.
– Mye positiv respons
Storbukås har i flere omganger tatt opp behovet for lageret med kommunen, uten å nå igjennom. Først etter en konkret sak, hvor kommunen ikke fikk strøm til en skole de skulle bygge, fikk Storbukås skikkelig gehør for argumentet om hvordan fjernvarmen kunne bidra til å avlaste kraftnettet – og helt konkret gjennom å få på plass varmelageret.
– Nå får jeg tommel opp og veldig mye positiv respons, sier fjernvarme-sjefen, som samtidig understreker at ingenting er avgjort i saken. Foruten avtale med kommunen, må det en konsesjonssøknad til og kanskje en Enova-søknad.
– Jeg tror det kan bli lønnsomt uansett, men dette er litt prematurt akkurat nå, sier Storbukås.
Samtidig er han nå glad for å ha snudd frustrasjonen over manglende tilknytning til kraftettet for en 15 MW el-kjel til noe som potensielt er bedre.
Mister fleksibilitetsressurs
– Nøden lærer naken kvinne å spinne, er det ikke det de sier, smiler han, men påpeker også at kraftnettet går glipp av en fleksibilitetsressurs i el-kjelen, som ville hatt tilkobling på vilkår og bare blitt brukt når det er kapasitet i nettet.
– Vi hadde ønsket å være med i alle de fleksibilitetsmarkedene det går an å være med i. Vi har tomta og vi har nærheten til både regionalnettet og distribusjonsnettet, sier Storbukås om det inntil videre skrinlagte prosjektet.
– I utgangspunktet ønsket vi å erstatte den planlagte el-kjelen med en frittstående akkumulatortank, som den som nå Nydalen Energi har bygget i Oslo. Men nå kan vi isteden få et varmelager som er større en Norges hittil største, som Hafslund Celsio har, smiler Storbukås.














