Savner stortingskrav om halvering av tidsbruk
Fornybar Norge-sjef Bård Vegar Solhjell er glad for at stortingsflertallet ber regjeringen sørge for raskere saksbehandling av nettutbygging, men skulle gjerne sett konkrete tidsfrister.
Publisert sak oppdatert mer kommentarer fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi
– Dette er Stortinget på sitt beste, sier eks-stortingsrepresentant Solhjell etter at det onsdag ble klart hvilke forslag som får flertall i en innstilling fra Energikomiteen på Stortinget om tiltak for å få opp farten i nettutbyggingen.
Vi savner et tydelig mål om halvering av tidsbruken, men retningen er god.
Bård Vegar Solhjell, Fornybar Norge– Her tar politikerne ansvar og samler seg om tiltak for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av kapasiteten i strømnettet. Det er viktig for industri, utvikling av landsdeler og vanlige strømforbrukere, sier Solhjell om de mange flertallsforslagene i innstillingen.
Ikke-spesifiserte tidsfrister
Blant annet ber Stortinget om at NVE skal pålegges både tidsfrister for saksbehandling og å føre statistikk over saksbehandlingstiden.
Akkurat her synes imidlertid Fornybar Norge-sjefen at Stortinget kunne vært enda bedre.
– Vi savner et tydelig mål om halvering av tidsbruken, men retningen er god. Nå handler det om å gjennomføre, sier Solhjell i en kommentar til pressen.
Dialog og forventninger
Mange av de tyvetalls forslagene som har et stortingsflertall bak seg handler om tiltak regjeringen allerede er i gang med på forskjellig vis, som for eksempel at Energidepartementet skal “uttrykke en klar forventning” til Statsforvalteren om å bidra til utvikling av mer kraft, nett og annen strategisk viktig næringsutvikling.
Som Energiteknikk har omtalt, har allerede digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung gjort nettopp det.
Stortingsflertallet ber ellers blant annet om at regjeringen skal “gå i dialog med nettselskapene” om “mulige retningslinjer” for drift av nettet med mindre marginer i perioder for å øke kapasitet og strømprisforskjeller.
Regjeringen bes om “å legge til rette” for mer fleksibilitet i nettet, at tilknytning på vilkår skal brukes “i større grad” , “vurdere” en kø-avgift for ubenyttet reservert kapasitet og “utrede” et nøytralt gebyr for kunder som ikke utnytter hele kapasiteten de har fått.
Tre fjernvarmevedtak
Vi er glad for at fjernvarme settes på politisk dagsorden og at Stortinget har lyttet til mulighetene fjernvarmen gir.
Oda Gipling, Norsk Fjernvarme og OverskuddsenergiOgså fjernvarmen får sitt i innstillingen fra Stortinget, med flertall bak tre forslag. De dreier seg om at regjeringen skal pålegge nettselskapene å undersøke fjernvarmekapasiteten i de områdene hvor man vet at det er fjernvarmeinfrastruktur, før man eventuelt gir kunden tilknytning til strømnettet.
Dette ifølge flertallet for å sikre at man utnytter energiressursene best mulig, for å forhindre bygging av dobbel infrastruktur og for å sikre nettkapasitet til dem som trenger det.
I tillegg pålegges regjeringen å legge til rette for frigjøring av nettkapasitet ved at det brukes mer fjernvarme, ved en “helhetlig gjennomgang” av fjernvarmens rolle i energisystemet og hvordan den finansieres, og at regjeringen utreder tiltak som kan sikre en bedre koordinering mellom nett- og fjernvarmeselskaper.
Fornøyd fjernvarmesjef
Daglig leder Oda Gipling i Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi roser stortingsflertallet for vedtakene.
– Vi er glad for at fjernvarme settes på politisk dagsorden og at Stortinget har lyttet til mulighetene fjernvarmen gir. Vårt budskap inn til Stortinget har vært at vi trenger et mer stabilt energisystem hvor alle energibruk ikke legges på kraftnettet, sier Gipling til Energiteknikk.
Hun peker på at fjernvarmen allerede er etablert i over 70 byer og tettsteder i Norge, hvor hun nå oppfordrer nett- og fjernvarmeselskapene, sammen med kommunene, til å se på hvordan nettet kan avlastes lokalt før det bygges ut mer.
– Stortinget etter klare forventninger til at energibærerne settes i sammenheng. Dersom fjernvarmebransjen får levelige rammevilkår, sammen med økonomisk drahjelp til å bygge ut fjernvarmeinfrastrukturen, så kan den avlaste kraftnettet med 15 TWh innen noen få år, sier Gipling.
– Nå håper vi bare regjeringen også følger opp bransjen med noen gode fjernvarmenyheter i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, legger hun til.
Les også:
Les mer:
En rekke organisasjoner og selskaper har sendt dokumentasjon til Esa som skal vise at norgespris gir høyere strømforbruk, milliardgevinster for kraftprodusentene og inntektsfall i grønne næringer.
RME sier inntektsreguleringen allerede har tatt høyde for kostnadene nettselskapene vil komme til å få som følge av ekstremvær og at generelle unntak kan svekke initiativ til forebygging.
Linea og Meløy Energi krever at RME unntar avbrudd som følge av force majeure og ekstremvær fra KILE-ordningen.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
Statnetts stopp for tilknytning av stort forbruk nord for Svartisen kan ikke løses med bedre overføring fra Helgeland, fastslår Linea og inviterer energiministeren på besøk.
Avfallsselskapet Bir legger karbonfangstplanen bort på grunn av manglende rammevilkår, men holder døra på gløtt hvis de skulle komme på plass.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
