Ett pumpekraftverk gir nok effektbalanse i 2050
Et trolig effektunderskudd på over 1300 MW kan balanseres ved bygging av et større pumpekraftverk i Sira-Kvina, viser en forskningsoppgave.
For å lese artikler med plusstegn og få fri tilgang til alt stoffet på energiteknikk.net, må du være abonnent.
Ved å klikke på ”Kjøp abonnement”, ser du hva de ulike abonnementene koster. Du kan også velge å prøve ut tjenesten i en måned for å bli bedre kjent med fagbladet og nettavisen ved å klikke på ”Gratis prøveabonnement”. Ved å bestille abonnement, får du umiddelbar tilgang til alle sakene i nettavis
Les mer:
Det ferske FME-sentret RenewHydro har allerede ansatt nesten halvparten av det totale antallet doktorander og postdoktorer de skal ha for hele programperioden frem til 2032.
Målet for forskningen er å utvikle en billig metode for kontinuerlig måling av virkningsgraden til turbiner i mindre kraftverk. Slikt måleutstyr vil kunne være til stor nytte for småkrafteiere.
Ny teknologi skal gjøre bygging av fysiske modeller i Vassdragslaboratoriet ved NTNU enklere, raskere og billigere.
En gruppe NTNU-studenter vil finne ut hvilke hydrauliske krefter som får blokker av store steiner til å bevege seg under ekstreme flomsituasjoner i vassdrag.
Samkjøringsmodellen har tjent norsk kraftbransje godt gjennom tiår, men vi trenger nå verktøy som er bedre tilpasset analyser av fremtidens kraftsystem. Derfor utvikler Sintef arvtageren Trident.
Et nytt doktorgradsarbeid skal bidra med kunnskap til utvikling av en simuleringsmodell for bruk ved ombygging av eksisterende kraftverk til pumpedrift, også med sikte på å begrense flom.
Hans masteroppgave skal gi svar på om den standardiserte målemetoden kraftverkseiere bruker, er god nok til å avdekke det reelle friksjonstapet etter sandblåsing og maling av spiraltrommer.
På Vassdragslaboratoriet ved NTNU kjøres det forsøk for å teste flomløpskapasitet i en fysisk modell av flomløpet i Vatnedalsdammen.
