Statnett venter lavere balansekostnader «over tid»
Balansekostnadene eksploderte i vår, men det roet seg litt i juni. Konserndirektør Peer Olav Østli i Statnett forventer kostnadsnedgang «over tid», men vil ikke si når og til hvilket nivå.
Som Energiteknikk skrev mandag, gikk Statnetts balansekostnader til himmels i april og mai. Kostnaden for innkjøpt volum i kapasitetsmarkedet for mFRR ble hele 800 millioner kroner i mai, og godt over 700 millioner kroner i april (se graf under).
Isolert sett vil dette dra opp nettleia, siden disse kostnadene vil inngå i Statnetts tariffgrunnlag for 2027.
MFRR er tertierreserver, altså de tregeste av reservene, som sikrer at Statnett har nok balanseringsreserver i driftskvarteret.
Uakseptabelt med ubalanse
Over tid forventer vi at større deltagelse i markedet vil gi økt likviditet og lavere kostnader.
Peer Olav Østli, StatnettEnergiteknikk har spurt konserndirektør Peer Olav Østli i Statnett hvorfor kostnadene er blitt så høye, om selskapet regner med at de vil gå ned og eventuelt til hvilket nivå.
Via sin presseavdeling svarer Østli at utviklingen i kraftsystemet, med større og raskere variasjoner i takt med utbygging av mer fornybar energi og større fleksibilitet i forbruket av strøm, gir større behov for reserver for å ivareta sikker drift.
– Balansen mellom produksjon og forbruk er Statnetts ansvar, hvert sekund hele året, og konsekvensene av at den ikke opprettholdes er uakseptable, påpeker han.
Reell knapphet og snøskred
Han skriver videre at Statnett i forbindelse med overgangen til automatisert balansering var tydelige på at det kunne bli et annerledes prisbilde og større kostnader i reservemarkedet enn tidligere.
– Etter overgangen har det i tillegg vært kortere perioder med svært høye priser som en følge av reell knapphet på reserver i markedet. NO4 har vært spesielt utsatt, som en følge av at ledninger ble ødelagt av snøskred, skriver Østli.
Videre påpeker han at det er mange nye verktøy, prosesser og driftssituasjoner Statnett trenger å høste erfaring fra for å justere og videreutvikle balanseringen.
– Videreutviklingsarbeidet har høy prioritet i Statnett. Økt likviditet i markedet er også viktig. Over tid forventer vi at større deltagelse i markedet vil gi økt likviditet og lavere kostnader. På kort sikt har vi sett at kostnadene er lavere og noe mer stabile siden slutten av mai, skriver han.
Halvering i juni
Automatisert balansering er nødvendig for at vi skal kunne drifte strømnettet i Norge og Norden på en god måte i årene som kommer.
Peer Olav Østli, Statnett– Hvor høye var kostnadene i juni?
– Tallene for juni er ikke kvalitetsikret, men kostnaden ser foreløpig ut til å mer enn halveres sammenlignet med mai, svarer Østli.
– Hva legger du i at kostnadene vil bli lavere «over tid»? Tror du nedgangen for eksempel vil skje i løpet av året, eller er det snakk om flere år før dere tror det blir bedre? Og hvor lavt ned vil det komme?
– Statnetts kostnader kan variere mye og påvirkes av mange faktorer. Det er derfor vanskelig å spå hvordan dette vil utvikle seg fremover. Høye priser i seg selv stimulerer til økt fleksibilitet og større markedsdeltagelse, som vil bidra til å redusere Statnetts kostnader. svarer Østli.
– Det er også viktig å gjøre det som er mulig av justeringer og tilgjengeliggjøring av data og kunnskap for å få til en mest mulig effektiv balansering, legger han til.
Bedre utnyttelse av nettet
– Isolert sett gir økte balansekostnader høyere nettleie. Hvordan kan endringene dere har satt i gang i vår, med de påfølgende høye kostnadene, forsvares? Hva får nettkundene igjen som gjør at dette er fornuftige endringer, selv om det er dyrt nå?
– Automatisert balansering er nødvendig for at vi skal kunne drifte strømnettet i Norge og Norden på en god måte i årene som kommer. Med innføring av flytbasert markedskobling og balansering per budområde har utnyttelsen av nettet i energimarkedet økt, svarer Østli og peker på at produksjonsressursene utnyttes bedre, og prisene jevnes ut.
– Enkelt forklart betyr økt utnyttelse av nettkapasiteten i day ahead-markedet økt sannsynlighet for knapphet i balansemarkedene. Med mer erfaring og videre utvikling forventer vi at effektiviteten i systemdriften og balanseringen vil heves kontinuerlig i tiden som kommer, skriver Østli.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Usikker kunde-etterspørsel, lange konsesjonsprosesser og svake insentiver til redusert ventetid er de største barrierene for raskere tilknytning av nettkunder.