Mener «frivillige» vaktordninger svekker beredskapen
Nettselskapene sparer penger på «frivillige» vaktordninger, men risikoen øker for å mangle personell når det virkelig gjelder, advarer El og IT Forbundet.
I en epost til NVE advarer El og IT Forbundet om at nettselskapenes økende bruk av frivillige vaktordninger kan svekke beredskapen.
– Dette gir lavere kostnader for nettselskapene i «normal»-tider, men øker risikoen for at det ikke vil være tilgjengelig personell i enkeltsituasjoner, advarer El og IT Forbundet.
Du får et utidig press på de ansatte om å stille.
Morten Bildøy, El og IT ForbundetOrganisasjonen mener denne type «effektivisering» på sikt også vil bidra til å redusere den totale tilgangen på kompetanse for drift og vedlikehold av kraftsystemet.
– Vi har over lengre tid vært bekymret for utviklingen i vaktordningene for beredskap som benyttes i bransjen, og stiller spørsmål ved om nettselskapenes beredskapsplikt blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom de beredskapsavtalene de inngår med lokale entreprenører, skriver El og IT Forbundet i eposten, som Energiteknikk har sett.
Farlig effektivisering
Fra tidligere å være basert på faste vaktordninger med egne ansatte, er det nå i stor grad «frivillige» vaktordninger som brukes, advares det i eposten.
Dette er såkalte såkalt rød/grønn knapp, der det er hver enkelt ansatt i entreprenørselskapet som selv vurderer om de skal stå som tilgjengelige for arbeidsgiver utenfor arbeidstid.
Forbundet mener problemstillingen i liten grad er drøftet av ansvarlige myndigheter eller av bransjeaktørene.
– Det svekker beredskapen
Invalid or non-existent post URL.
Nestleder Morten Bildøy i El og IT Forbundet påpeker overfor Energiteknikk at de tradisjonelle vaktordningene er tariffestet og definerer den tiden man står til disposisjon for arbeidsgiver som arbeidstid.– Da vet du når du er på jobb og når du har fri, sier han og peker på at de frivillige påkallingsordningene ikke defineres som arbeidstid.
– Det er liksom en forventning om at du skal kunne bli oppringt til alle døgnets tider, og så gir man en sum penger for oppstart når du først rykker ut, advarer han.
– Det svekker beredskapen, særlig når det gjelder entreprenørselskapene, hevder Bildøy videre.
Kan si nei
Han forklarer at det er nettselskapene som står ansvarlig og at de inngår avtaler med entreprenørselskaper, som forplikter seg til å ha et visst antall «grønne knapper» tilgjengelig i de ulike områdene.
– Men det er en frivillig ordning. Hva skjer hvis det ikke er nok «grønne knapper», altså at det ikke er nok folk klar til å rykke ut, spør han.
Forbundet holder nå på å samle inn informasjon om hva slags lokale avtaler som finnes på dette området, og i hvilken grad «grønn knapp»-avtalene forplikter folk til å rykke ut.
– Frivillig beredskap er «en grønn knapp» som sier at du kan bli kontaktet av arbeidsgiver. Men man kan da også velge at man ikke gidder å stå på grønn. Det er da du kommer i de situasjonene der det er altfor lite folk tilgjengelig, advarer han.
Arbeidsmiljøloven
Videre sier Bildøy at det ikke alltid er slik at de ansatte får kompensasjon for å stå på «grønt».
– Nei, ikke nødvendigvis. Det er litt forskjellig hvordan de inngår avtalene lokalt. Men noen steder har de en liten sum som de deler på alle, for at de i områder med færre utrykninger skal «lokke» noen til å stå på grønt, sier Bildøy.
– Det blir jo et race blant nettselskapene der de skal kutte kostnader.
Morten Bildøy, El og IT ForbundetDet El og IT-nestlederen ønsker seg, er at man heller bruker de etablerte vaktordningene. Dette er ofte femdelt vakt, der man har vakt hver femte uke. Da regnes hver femte time man er på vakt som arbeid, selv om an ikke rykker ut. Denne tiden avspaseres i etterkant.
– Men når du har sånne grønne knapper, er du også tilgjengelig for arbeidsgiver. Om dette er i tråd med arbeidsmiljøloven, er et spørsmål som vi skal ha opp nå for å få en vurdering av, sier Bildøy.
– Tror du det er det, eller tror du det ikke er det?
– Nei, jeg klarer ikke å se noen forskjell på om du er på grønn knapp, og er tilgjengelig til å bli oppringt til enhver tid, eller om du er i vakt, sier han.
Omgåelse for å spare penger
– Men er ikke forskjellen at hvis man er i vakt, da må man rykke ut, men hvis man er grønn, så trenger man ikke å rykke ut, eller er det en misforståelse?
– Da må vi se på de lokale avtalene. Det kan godt være at noen selskaper har det slik at hvis du står på grønn, så innbefatter de at du må rykke ut. Jeg har ikke total oversikt over hvilke avtaler som er inngått rundt omkring, sier Bildøy.
– Så det er mer en omgåelse for at de skal spare penger. Så overlater de ansvaret til de ansatte, hevder El og IT-nestlederen.
Avtaler med flere selskaper
Han sier videre at han er usikker på hvilken oversikt man ute i selskapene har over hvor mange timer den enkelte jobber på «grønn knapp» sett opp mot arbeidsmiljøloven.
– Hvilke negative konsekvenser kan det du har beskriver få?
– Hvis det ikke er folk på grønt, hva gjør man da? Det er jo basert på en frivillighet, sier Bildøy.
– Går du til enkelte entreprenørselskaper, særlig på Østlandet, når de inngår disse beredskapsavtalene, lover de gjerne å stille med x antall personer i løpet av så og så mange timer. Men de inngår gjerne de samme avtalene med flere selskaper. Og hvordan skal man klare å oppfylle det da, legger han til.
– Utidig press
– Hvordan rimer dette med endringer i samfunnet med økt risiko fra et villere vær og «villere» naboer?
– Etter vårt syn så rimer det dårlig. Men i entreprenørselskapene er det sånn at hvis vi ikke stiller opp på disse beredskapsordningene, så er riset bak speilet at da mister de en driftsavtale, påpeker han og understreker at det innebærer tap av arbeidsplasser.
– Så du få et utidig press på de ansatte om å stille, hevder Bildøy.
Bildøy sier El og IT Forbundet tok opp de problematiske avtalene med NVE for noen år siden, men han kan ikke se at NVE har tatt tak i situasjonen.
Et race for å kutte kostnader
Ifølge Bildøy er det ikke bare entreprenørene som bruker ordningen med «grønn knapp», den er også utbredt for nettselskapenes egne ansatte.
– For det blir jo et race blant nettselskapene der de skal kutte kostnader for å komme bedre ut på effektivitetsmålingen og forbedre inntektsrammen, påpeker han.
Nå slår Bildøy alarm.
– Jeg er redd for at noen ansatte blir presset til å jobbe langt utover arbeidsmiljølovens grenser. Og da kommer du inn på en større fare for at noen kan skade seg, avslutter han.
Forsvarer ordningen
Energiteknikk har forelagt kritikken for Fornybar Norge og bedt om intervju. Bransjedirektør for energientreprenører og leverandørindustri i Fornybar Norge, Jørgen Thaule, kommenterer saken slik, på epost:
«Grønn knapp-ordningen er i kombinasjon med de mer tradisjonelle vaktordningene med på å sikre beredskapen i sektoren på et forsvarlig nivå. Ordningen fungerer godt for både arbeidsgiver og arbeidstaker, og er en effektiv og samfunnsøkonomisk god måte å organisere beredskap på.
Ordningen med grønn knapp er etter hvert relativt utbredt, og det er opp til hvert enkelt selskap hvordan de organiserer vaktordningen. Hos både nettselskaper og energientreprenører er – slik vi kjenner dem – HMS øverste prioritet. Fornybar Norge har tett og god dialog med El & IT om vakt og beredskap i kraftforsyningen og hvordan tariffavtalen kan regulere dette på en hensiktsmessig måte».
NVE peker på selskapene
Energiteknikk har også forelagt kritikken for NVE. I likhet med Fornybar Norge velger seksjonssjef Eldri Holo i tilsyns- og beredskapsavdelingen i NVE å besvare spørsmålene på epost.
– Ser dere problemer med å gå fra en tradisjonell vaktordning til ordninger med «grønn knapp»?
– Måten å organisere vaktordninger på, er opp til hver virksomhet. Det er mange ting som spiller inn på hva som er best løsning for det enkelte nettselskap, som de selv må vurdere, slik at de oppfyller kravene til beredskap og reaksjonsevne i kraftberedskapsforskriften, svarer Holo.
– Tror dere slike «grønn knapp»-ordninger kan svekke reparasjonsberedskapen, slik El og IT Forbundet mener?
– Så lenge vaktordningene dekker intensjonen i det regelverket vi forvalter – å sikre tilgang på personell i ekstraordinære situasjoner – er vi ikke bekymret for reparasjonsberedskapen, skriver Holo.
Utenfor NVEs mandat
– Synes NVE at El og IT-forbundets beskrivelse av den faktiske situasjonen stemmer, er dette utbredt praksis slik dere ser det?
– Vi har ikke kartlagt hva slags vaktordninger som brukes, men problemstillingen har dukket opp noen ganger de siste årene, påpeker Holo.
– Er Grønn knapp-ordningene i samsvar med Arbeidsmiljøloven?
– Arbeidsmiljøloven er utenfor vårt mandat, svarer Holo.
– Kommer NVE til å foreta seg noe i saken?
– NVE har for tiden stor oppmerksomhet rettet mot reparasjonsberedskap, men hva slags vaktordninger virksomhetene har er ikke noe vi har spesielt fokus på nå, avslutter seksjonslederen.
NVE og El og IT Forbundet har planlagt et møte for å diskutere saken nærmere.
Ledige stillinger
Les mer:
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Usikker kunde-etterspørsel, lange konsesjonsprosesser og svake insentiver til redusert ventetid er de største barrierene for raskere tilknytning av nettkunder.