NSM mener bransjen stikker hodet i beredskaps-sanden

I 2023 sa PST at det er lite sannsynlig at med sabotasje på norsk kritisk infrastruktur. I 2024 sa PST at trusselen er skjerpet, og i 2025 sa PST at det er sannsynlig med sabotasje mot norsk kritisk infrastruktur.

– Når trusselbildet er slik, må tiltaksarbeidet følge etter. Min erfaring er at veldig mange jobber godt med å kartlegge sårbarhetene, men så stopper det gjerne der, uten at det gjøres reelle risikoreduserende tiltak, sa sjefen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) et seminar på Arendalsuka tirsdag.

Han understreket at det er svært vanskelig å hindre sabotasjeangrep fra statlige aktører, og at selskapene derfor må fokusere på å ha reservedeler og mannskap tilgjengelig til å reparere skadene raskt.

Mangler relevante planer

Jeg lurer litt på om NSM er klar over at vi har noe som heter frittstående energientreprenører.
Jørgen Thaule, Fornybar Norge– Min bekymring da er at dette ikke er scenarioer som var veldig aktuelle kun for få år siden. Ergo har man ikke dette i beredskapsplanverket. Man har ikke nødvendigvis mannskapene til å få dette raskt på plass. Da får det veldig store konsekvenser. Det er en stor bekymring vi har, sa Haugstøyl.

Han sa også at arbeidskraften mange virksomheter legger opp til å bruke, kommer fra utlandet og derfor ikke vil være her hvis det er krig.

– Er reparasjonsberedskapen den største bekymringen du har innenfor kraftsektoren?

– Ja, jeg vil kanskje si at det er den største bekymringen, at vi ikke klarer å få dette opp å gå på veldig lang tid, sier Haugstøyl til Energiteknikk.

Krever nye tiltak

– Hva bør man gjøre?

– Det handler om å både planlegge med reservedeler, men også om å planlegge med mannskaper og utstyr, leggekapasitet knyttet til kabler og undersjøisk infrastruktur, påpeker Haugstøyl.

– Det gjelder å både ha delene der, og å ha det i beredskapsplanverket og å øve, hvis det skjer flere ting samtidig. Det er mange tiltak man bør iverksette nå slik at man er forberedt hvis man beveger seg enda høyere på krisespekteret enn i dag, legger han til.

Har ikke skjønt alvoret

I sitt innlegg på seminaret påpekte NVE-sjef Kjetil Lund at omfattende styrking av beredskapen vil øke nettleia.

– Synes du bransjen tenker for mye på å holde kostnadene nede og ikke har det travelt nok med å få gjort det vi snakker om nå?

– Ja, jeg mener bransjen ikke har tatt nok inn over seg den dramatiske utviklingen som har vært knyttet til sabotasjetrusselen, for den har i PSTs vurdering gått fra lite sannsynlig bare for to år siden til sannsynlig nå, sier Haugstøyl.

Han mente aktørene i bransjen kan samarbeide bedre på tvers med reparasjonskapasitet og reservedeler.

– Det er ganske vanlig innenfor andre bransjer. Jeg mener man kunne samarbeidet enda mer på det for å byge opp en robusthet, sier NSM-sjefen,

Fiendtlige statlige aktører

– Det er REN som holder i dette nå. Burde myndighetene stille mer detaljerte krav?

Alt kommer med forskjellige regninger, og det blir opp til politikerne å avveie.
NVE-sjef Kjetil Lund– Det beste er hvis man kan unngå å bruke pisk, men at man forstår at her må vi tenke en annen form for sikkerhet. Man må ha scenarioer i beredskapsplanverket som ikke bare handler om vær, men om villede handlinger fra statlige aktører, sier Haugstøyl.

Hvis situasjonen ikke blir bedre og man får en økt reparasjonskapasitet og reservedeler i løpet av kort tid, tror han det samme vil skje som i IKT-sektoren, der EU-regelverket brukes for å stille krav slik at sikkerhetsarbeidet ikke lenger er frivillig.

Han tror det er flere årsaker til situasjonen.

Strutsementalitet

– Jeg tror det handler om at tiltak treffer bunnlinja på en helt annen måte enn å kartlegge kun verdier og sårbarheter. Tiltak som iverksettes koster penger, konstaterer NSM-sjefen.

– Jeg tror det er litt strutsementalitet, man stikker hodet i sanden og håper at dette ikke vil skje. Jeg tror også det handler litt om at veldig mange lener seg på myndighetene og sier at dette må myndighetene i så fall finansiere og ta ansvaret for, sier NSM-sjefen.

Fra nettselskapene har budskapet gjerne vært at insentivene i inntektsrammereguleringen må endres, så selskapene må få lov å bruke mye mer penger uten å bli straffet på bunnlinja.

– Synes du de har rett og at inntektsrammereguleringen derfor må endres slik at selskapene kaster seg rundt?

– Det er ikke NSM som skal svare på hvilke insentiver som skal til. Vi er opptatt av at dette må gjøres. Hvilke økonomiske insentiver som må for å få det på plass, er det andres lodd i livet å skulle mene noe om, sier Haugstøyl.

Vurderer reparasjonsberedskapen

Kjetil Lund fortalte i sitt innlegg at NVE har satt i gang et arbeid for å vurdere om reparasjonsberedskapen er god nok, slik Energiteknikk tidligere har omtalt.

– Det er mye som er bra, vi har det felles beredskaps-selskapet REN, som er viktig, siden mye av dette er dyrt, sa Lund.

Han understreket at det er politikerne som må bestemme det dimensjonerende scenarioet for hvor omfattende beredskapsnivået skal ligge på.

– Alt kommer med forskjellige regninger, og det blir opp til politikerne å avveie, sier Lund.

 – Åpent om man har tenkt godt nok

Lederne innen kraftforsyningen tar jobben sin og selskapene på høyeste alvor.
Jørgen Thaule, Fornybar NorgePå spørsmål fra Energiteknikk om han er enig i at bransjen driver med strutsepolitikk på beredskapsområdet, svarer Lund dette:

– Mitt inntrykk er at bransjen er dyktig og opptatt av dette. og vi fører tilsyn med reparasjonsberedskapen og har dette på radaren. Men det er likevel åpent om hvorvidt man har tenkt godt nok ved en bredere, alvorlig krise med hele regioner og ikke enkeltselskaper. Det er den øvelsen vi skal gjøre, sier han.

– Men er du uenig i NSM-sjefens påstand om at bransjen har gravd hodet i sanden som en struts og håper at det ikke skjer et angrep?

– Jeg vil ikke kritisere bransjen, sier Lund.

Fornybar Norge uenig

Bransjedirektør for energientreprenører og leverandørindustri i Fornybar Norge, Jørgen Thaule, er svært uenig i NSM-sjefens beskrivelser.

– Jeg lurer litt på om NSM er klar over at vi har noe som heter frittstående energientreprenører. De må være en del av løsningen for norsk kraftberedskap, og er det i dag. Det er kraftforsyningens eget hjemmevern, sier Thaule.

Han forteller at disse har stedlig lokasjoner fra Søgne i sør til Mehamn i nord, de er representert i alle norske fylker med stedlig lokasjon.

– De øver hver dag fordi de er vant med å ta oppdrag hvor som helst og når som helst. De har kunnskap og kompetanse og utstyr og materiell, sier Thaule.

Entreprenørene utfyller

Han sier norske energientreprenører har om lag 4000 ansatte til sammen, og at disse er med å gjøre at vi ikke trenger dyre parallelle funksjoner.

– Energientpreørenørene er til stede og sørger for at beredskapen er god, sier Thaule.

– Hvor stor andel av dem er i Norge hvis det blir krig?

– Alle jeg snakker om er til stede i Norge, sier han.

– Er det bra nok reparasjonsberedskap?

– Den er betryggende nok. Så må man kanskje ha en fullstendig gjennomgang. Men det er nå en gang en stående styrke til stede i alle norske fylker som jeg synes bør være en mer naturlig del av debatten. Jeg håper ikke at den innsatsstyrken blir glemt i denne gjennomgangen, sier Thaule.

Stå på-gjeng

– Men vil det være nok hvis det blir angrep flere steder?

– Alt kommer an på hvor stort angrepet blir. Hvis man skal ha styrke nok hvis hele Norge blir koblet ut, ville det trengs hundretusenvis av ansatte, og det er det jo ikke. Men slik jeg kjenner bransjen og energientreprenørene som jeg jobber med hver dag, er de en stå på-gjeng som trår til når det trengs, sier Thaule.

Spørsmålet er hvor man setter streken for hvor mye man skal sikre seg på forhånd.

– Det er en samfunnsmessig faktor oppe i dette også, påpeker han.

Mangler materiell-oversikt

– Er det også nok materiell i beredskap?

– Både nettselskapene og entreprenørene har materiell, men det er vel ingen samlet oversikt over det i dag. Men før man begynner med å bli altfor bekymret, bør man ha en gjennomgang og innsikt i alle deler av de som kan bidra, sier Thaule.

– Hva synes du om beskyldningen om at kraftselskapene oppfører seg som strutser og graver hodet ned i sanden og håper at de ikke blir angrepet?

– Slik jeg kjenner bransjen, er det absolutt ikke min oppfattelse. Lederne innen kraftforsyningen tar jobben sin og selskapene på høyeste alvor, så det kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Thaule.

Les også:

NVE deler bransje-bekymring for spesialtransport