NVE hastekartlegger reparasjonsberedskapen
NVE vil vite hvordan nettselskapenes reparasjonsberedskap påvirkes av målrettede sabotasjeaksjoner mot tre anlegg samtidig i deres nett.
11. juli, godt ut i fellesferien, sendte NVE en spørreundersøkelse til 34 regionalnettselskaper og Statnett for å kartlegge reparasjonsberedskapen. Fristen for å svare på det NVE karakteriserte som et hasteoppdrag, er allerede i dag, 27. august.
Bakgrunnen er den geopolitiske situasjonen, og risikoen for sabotasje, skriver NVE i sitt brev med undersøkelsen til nettselskapene. Det går også går fram av spørsmålene.
– Hvordan påvirkes deres reparasjonsberedskap dersom det skal tas hensyn til scenarier høyere i krisespekteret? For eksempel samtidige, målrettede sabotasjeaksjoner mot tre anlegg, er et av spørsmålene selskapene bes om å besvare.
Kartlegger reservemateriell
Arbeidet er en del av oppdraget NVE har fått fra Energidepartementet om å kartlegge beredskapsevnen i bransjen, som Energiteknikk tidligere har omtalt.
I første del av prosjektet lager NVE en oversikt over nettselskapenes tilgang på reservemateriell, kompetanse og transportutstyr på spenningsnivåer på 33 kV og høyere.
– Dette vil gi oss viktig input til å forstå hvordan kraftbransjen vil være rustet på hendelser høyt i krisespekteret, skriver NVE i brevet til selskapene, som Energiteknikk har sett.
NVE understreker at spørreundersøkelsen ikke er en kontroll, og informasjonen de samler inn kun vil bli brukt til karlegging.
Detaljerte spørsmål
Blant spørsmålene er hvor mange reservetransformatorer, effektbrytere for AIS og GIS-felt nettselskapene har i reserve for ulike spenningsnivåer. Videre må de svare på hvor mye jordkabel, sjøkabel, master og luftline de har på lager.
Selskapene må også gjøre rede for hvor mange kabelskjøter og endemuffer for sjøkabel og jordkabel de har på lager.
Videre vil NVE vite om de har samarbeid om, eller tilgang på, reservemateriell fra andre aktører utenom REN beredskap, og om de har systematikk i å kontrollere og vedlikeholde alle reservekomponentene listet opp over.
Transportkapasitet
Dette er selskapene som er spurt |
| I tillegg til Statnett har følgende 34 selskaper mottatt spørreundersøkelsen:
Elmea, Vestall, Arva, Vestmar Nett, BKK, Lnett, Lede, Lucerna, Elinett, Elvia, Barents Nett, Føie, Fagne, Vevig, Noranett, Linea, Enida, Tendranett, Midtnett, Indre Hordaland Kraftnett, Viermie, Vissi, Noranett Andøy, Tensio, Area Nett, Fjellnett, Breheim Nett, Sygnir, Mellom, Telemark Nett, Kystnett, Alut, Glitre Nett og Linja. |
NVE spør i brevet også om hvor mange årsverk selskapene har internt av høyspentmontører, personell med kompetanse for nødreparasjon av henholdsvis transformatorer og GIS-anlegg, og personell med kompetanse innen kabelskjøting.
Selskapene må liste opp leverandørene de er avhengige av på de nevnte områdene og innen kontrollanlegg og vern.
Videre vil NVE vite hvilken kapasitet selskapene har for transport av større komponenter internt i virksomheten og hvilke leverandører de har avtale med for transport av disse komponentene.
Direktoratet lurer også på hva selskapenes reperasjonsberedskap er dimensjonert for i dag, for eksempel sesongbasert uvær, havari basert på historiske feilrater og lignende spørsmål.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Fisketrappa fungerer godt og det er ikke grunnlag for ny konsesjonspliktvurdering selv etter funn av to laks med snuteskader, ifølge NTE.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Et nytt doktorgradsarbeid skal bidra med kunnskap til utvikling av en simuleringsmodell for bruk ved ombygging av eksisterende kraftverk til pumpedrift, også med sikte på å begrense flom.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.