RME gir Statnett medhold i tilknytnings-strid

Det vakte oppsikt da Statnett i februar truet med å stanse videre saksbehandling av tilknytningssaker hvis ikke kundene skrev under nye tilknytningsavtaler.

Både Statkraft og Hafslund reagerte kraftig og mente Statnett handlet både i strid med tilknytningsplikten og at selskapet i praksis tvang gjennom punkter det var uenighet om uten reelt samtykke.

Tok saken til RME

De to kraftprodusentene skrev likevel under avtalen for å unngå forsinkelse for pågående prosjekter, men Hafslund ba i mars Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vurdere om Statnett faktisk brøt tilknytningsplikten og blandet rollene som netteier og systemansvarlig.

Kraftselskapet viste spesielt til punkt 18 i tilknytningsavtalen, der det heter at «dersom partene ikke kommer til enighet om endringer, kan Statnett beslutte endringer som anses nødvendig av hensynet til rasjonell drift og utvikling av det samlede kraftsystemet».

– For oss fremstår denne klausulen som en utvidet fullmakt for Statnett til å endre avtalen i tråd med det de måtte anse som hensiktsmessig for det «samlede kraftsystemet». Vi mener at det er uryddig dersom rollen som nettselskap og rollen som systemansvarlig sammenblandes, skrev Hafslund i brevet.

Ikke rolleblanding

Hensynet til rasjonell drift av nettet og hensyn til større interesser er ikke bare er en systemansvar-oppgave.
RMEI sitt endelige vedtak i saken gir Reguleringsmyndigheten for energi (RME) likevel Statnett medhold i sin håndtering av tilknytningsavtalene.

Myndigheten er i utgangspunktet enig med Hafslund i at Statnett ikke kan ta inn bestemmelser som direkte gjelder systemansvaret i nettavtaler mellom Statnett som netteier og direktekunde.

– En slik sammenblanding av roller kan være i strid med forskrift om systemansvar § 4 b og NEM § 4-14 om nøytral opptreden. Slik vi vurderer det, er imidlertid ikke det tilfellet i denne saken, skriver RME i vedtaket.

Driftsmessig forsvarlig

Nettselskapene må kunne stille krav til at det inngås en nettavtale med kunden.
RMERME viser blant annet til at Statnett i selve avtalene eksplisitt har gjort klart at selskapet i den sammenheng opptrer som netteier og ikke systemansvarlig.

Samtidig er Statnett er i sin fulle rett som netteier til å “ta betraktninger rasjonell drift og utvikling av det samlede kraftsystemet ved vurdering av eventuelle endringer av vilkår”, påpeker RME, og begrunner detter i nettselskapenes ansvar for å foreta driftsmessig forsvarlig-vurderinger.

Dette følger også at selve energilovens formål om at “produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte”.

– Formuleringen og hensynene bak bestemmelsene i energiloven belyser at hensynet til rasjonell drift av nettet og hensyn til større interesser ikke bare er en systemansvar-oppgave, skriver RME.

Ikke plikt-brudd

Statnett har heller ikke brutt tilknytningsplikten etter energiloven § 3-4 a og NEM § 3-3 når de varslet at selskapet ville stanse all videre saksbehandling av tilknytningssaker om Hafslund ikke signerte Statnetts nye nettavtale, fastslår RME.

Riktignok pålegger tilknytningsplikten selskapet å gjøre alle aktiviteter som er nødvendige for å sikre tilknytning for kundene uten unødvendig tidsbruk, understreker RME, men ikke hvis stopp i en tilknytningssak gjelder forhold på kundesiden.

– Nettselskapenes tilknytningsplikt er ikke absolutt. Nettselskapene må kunne stille krav til at det inngås en nettavtale med kunden, skriver RME og viser til at slike avtaler må være i samsvar med regelverket, noe som inkluderer energiloven med tilhørende forskrifter.

Grunnet opphold

Hvis ikke nettselskapet skulle pålegges å forhandle med kunden om vilkår for tilknytning og bruk av nettet, ville det “i stor grad” undergrave nettselskapets myndighet til å sette vilkår, resonnerer RME.

– Det vil også være utfordrende av hensyn til likebehandling av kunder, påpeker myndigheten.

– Statnetts avgjørelse om å stanse behandling av nye tilknytningssaker til det er inngått nettleieavtale med kunden er dermed i denne forbindelse å anse som et grunnet opphold, konstaterer RME.

Tar vedtakt til etterretning

Vedtaket ble fattet 2. juli og Hafslund har valgt ikke å klage saken inn for Energiklagenemda innen fristen på tre uker etter vedtaket.

– Vi tar vedtaket til etterretning, sier kommunikasjonssjef for vannkraft og kraftmarked i Hafslund, Per Storm-Mathisen, til Energiteknikk.

Privatrettslige forhold

Hafslund stilte også spørsmål til RME om hvordan det er mulig å sikre at avtaleendringer faktisk gjøres av hensyn til rasjonell drift og utvikling av det samlede kraftsystemet.

RMEs svar er at det er de som har kompetansen til å avgjøre uenighetssaker om “tilknytning og bruk av nettet”, men begrenset til det som gjelder energiloven med tilhørende forskrifter.

Det RME ikke kan avgjøre, er eventuelle privatrettslige forhold mellom nettselskap og kunde. Det inkluderer også privatsrettsligr forhold som kan avledes eller henger sammen med RMEs vedtak i uenighetssaker.

– Slike spørsmål må derfor bringes inn for de alminnelige domstolene, skriver RME.

Les også:

Hafslund hevder Statnett blander rollene

Les også:

RME: Nettselskapenes tilknytningsplikt er ikke absolutt

Les også:

Statnett truet igjennom nettavtaler