Slik ble Norgespris-pølsa til

Næringspolitisk seniorrådgiver og nestleder i Distriktsenergi, Jonas Løvdal, var denne uka invitert til et seminar på Arendalsuka for å si noe om bransjens syn på Norgespris.

Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.
John Godfrey Saxe, poet– Det trenger jeg egentlig ikke et helt kvarter på å si noe om. Bransjen er egentlig ganske enige.  Det er ikke behov for Norgespris, og det løser ingen spesielle utfordringer for bransjen, sa Løvdal.

– Og om det skulle settes inn ytterligere subsidier fra statsbudsjettet, kunne vi fint ha gjort dette gjennom den allerede eksisterende strømstøtten. Vi som bransje har ikke bedt om dette, og vi tror ikke «vanlige folk» har et skrikende behov for dette heller, fortsatte han.

Valgkamp-dugnad

Han hadde imidlertid en forklaring hvordan Norgespris kunne innføres stikk i strid med synet til det meste som kan krype og gå av norsk strømekspertise.

– Skal vi være helt ærlige, er dette mer å regne som en dugnadsjobb for valgkampen til Arbeiderpartiet, sa Løvdal, som før han startet i Distriktsenergi jobbet seks år som politisk rådgiver for Arbeiderpartiet på Stortinget.

Men når bransjen er så negativ til Norgespris, hvorfor har den da ikke, som fageksperter, gjort mer for å stanse den? Løvdal fortalte at politikere i Norge har tradisjon for å lytte til fageksperter, hvis de er omforent i sitt syn, og gjentar budskapet ofte. Men ved uenighet innad i bransjen vil politikerne tenke at kan de velge selv hvor de vil gå.

Fikk nettselskaper på gli

Det er ifølge Løvdal to grunner til at bransjen ikke sa kraftig i fra. Den første er at utspillet om Norgespris var ekstremt godt politisk timet. Den andre er at noen av de de største nettselskapene allerede på forhånd hadde signalisert til energiministeren at de var klare for å implementere Norgespris. Dette brukte energiministeren ifølge Løvdal for alt det var verdt i Stortingets spørretimer.

– Bransjen er positiv, sa energiministeren. Dette var en overdrivelse, men sånn er politikken. Når noen gir bort fingeren, så er hele handa i spill, forklarte Løvdal.

– Jeg tenker de ikke er like positive når de ser hvordan dette faktisk ble, la han til.

Dermed ble det potensielle «hylekoret» fra bransjen lagt dødt allerede før debatten startet.

– Dette er noe bransjen kanskje må være mer bevisst på i tiden fremover. Vi må klare å spille på lag når det er viktige debatter, og da allerede fra planleggingsstadiet. Det vil komme flere slike diskusjoner fremover, og beredskap er et eksempel på en slik allerede pågående debatt, sa Løvdal.

Genial timing

Da den åpenbare muligheten til advarsler ble borte, kunne bransjen påvirket spørsmålet ved å gå i ledetog med opposisjonen, sammen med andre berørte bransjer som mener det samme.

– Men her kommer «timing» inn. «Timing» for lobbying, men ikke minst «timingen» for utspillet. Man må tilpasse budskapet til hva det er realistisk å få gjennomslag for, ellers så er det bare bortkastet tid, sa han, før han gikk over til å forklare hva som var så bra med den politiske timingen.

– Arbeiderpartiets spin-doktorer gjorde en nærmest genial jobb med Norgespris. De laget et forslag som viste en tydelig forskjell til Senterpartiet, som gikk ut av regjering bare dager før, og de presenterte dette så sent at det ikke var mulig for opposisjonen å komme med et «mot-forslag» som kunne behandles i tide, sa Løvdal.

Viktig valgkamp

Endringene krevde lovendringer med vedtak i Stortinget, og Norgespris skal iverksettes allerede 1. oktober. Dermed krevde det også vedtak i revidert statsbudsjett.

– At en opposisjon skulle klare å ta over begge disse prosessene, før en sommer med valgkamp, er nærmest utenkelig. Dermed var det i realiteten ikke mulig for andre partier å fremme andre modeller som motsvar, sa Løvdal.

Eventuelle andre forslag ville ikke kunne bli startet opp før neste år.

– Det er bare noen måneder forskjell, men i en valgkamp er det stor forskjell på 2025 og 2026, påpekte Løvdal.

Enten med eller mot

Dermed hadde opposisjonen bare valget mellom å være med på Norgespris eller mot Norgespris.

– Hvis de valgte det siste ville de risikere i en hel valgkamp å bli møtt med at de ikke ville hjelpe folk med strømregningen, eller at de hadde ødelagt for folk som ville få rimeligere strøm. Det var det nok mange politiske rådgivere i opposisjonspartiene som ikke ville anbefale som valgkampstrategi, sa Løvdal.

At flere borgerlige partier stemte mot forslaget, legger  ikke Løvdal vekt på.

– Det ble først kommunisert veldig sent i debatten og etter at de forstod at forslaget faktisk ville få flertall. Da kunne de være imot. Men hvis det hadde veltet forslaget, ville de bli møtt med kritikken hele valgkampen. Det slipper de nå, sier Løvdal.

La bort slakte-fokus

Resultatet av prosessen var ifølge Løvdal derfor lagt allerede i slutten av januar.

– Det forstod også vi som bransje. Dermed måtte vi se på hva som faktisk var mulig å få til. Vårt fokus ble dermed endret fra å slakte Norgespris, over til å forsøke å få til minst mulig byråkrati og en enklest mulig modell å håndtere, sa Løvdal.

Han mener nettselskapene egentlig bare har en veldig liten rolle. og strømsalgsselskapene er mye større.

– Sånn ble det som vi vet dessverre ikke. Men dette var ikke fordi bransjen satt stille og toet sine hender. Tvert imot. Både Distriktsenergi og bransjen for øvrig var svært aktive. Vi hadde flere møter med energiministeren, og det total ble levert inn over 200 høringssvar, hvorav de fleste var veldig lange, påpekte Løvdal.

Bransjen ikke hørt

Grunnen til dette var at det første utkastet var forvirrende og manglet avklaring på mange vesentlige punkter. Disse er ifølge Løvdal etter hvert blitt avklart på forskjellige vis.

Norgespris behandles videre, med høringer både i Stortinget og til forskriftene, der aktørene i bransjen har stilt opp med mange konkrete innspill.

Likevel er det ifølge Løvdal lite å finne i de politiske merknadene i innstillingen til behandlingen på Stortinget som viser at bransjen er hørt, verken om rollefordeling eller tekniske endringer.

– Det viser, tror jeg, at partiene på Stortinget også har hatt med valgkampen i beregningen når de har gjort sine vurderinger. Valgkampen er lang, og det er lurt å holde seg unna grøfter en ikke vil falle ned i, sa Løvdal.

Vanskelig kommunikasjon

Norgespris kommer, men Løvdal tror utfallet av valget vil være med å avgjøre hvor lenge den varer. Han tror dessuten at den kommunikasjonsmessige utfordringen er undervurdert.

– Vi tror at folk flest vet mindre om hva ordningen innebærer enn hva de burde.  Det kan medføre en del oppslag om ordningen som ikke er positive, som for eksempel at også kunder i Nord-Norge har gått inn på ordningen fordi de har lest etter eller annet sted at dette er smart, sa Løvdal.

På spørsmål fra Energiteknikk om det ikke ville vært bedre om kraftbransjen faktisk sier det den mener om Norgespris, svarer Løvdal dette:

– Det kan godt være at bransjen burde være klarere i sine budskap og være mer åpne på hva vi mener. Men bransjen er ikke alltid helt enige i hva som er riktig, og da blir ofte det som formidles en form for kompromiss, sier Løvdal, og legger til at for Distriktsenergi er det lettere å komme med klare meninger og budskap fordi medlemmene deres er relativt ensartede og lettere kan stå samlet.

– Dermed kan vi ganske raskt finne frem argumenter som klart heller mot én side, sier Løvdal.

Utfordrer fagpressen

– Er mediene for naive som ikke fanger opp og gjennomskuer dette spillet tidligere?

– Når det gjelder mediene, skal man ha god kunnskap om bransjen for å kunne analysere bakgrunnen for de ytringer som kommer fra vår side. Det gjelder særlig når innspillene fra bransjens side spriker, sier Løvdal.

Han legger til at fagpressen er gode til å forstå hvorfor aktørene sier det de sier.

– Men fagpressen kan også utfordre bransjen i enda større grad på hva som er beveggrunnene for de ytringer som kommer, sier Løvdal.

Må inn tidlig

– Er dette spill eller en naturlig del av en prosess?

– Det som kan være ekstra utfordrende for alle eksterne aktører, er at veivalg som gjøres tidlig i en politisk prosess, kan forme utfallet ganske mye. Disse valgene vil det naturligvis også være lite anledning til debatt om, for de som ikke er «rundt bordet» når det diskuteres, sier Løvdal.

Dermed må man være til stede helt fra starten av for å kunne løfte alle de kritiske spørsmålene.

– Så en del av jobbene til oss aktører er jo å klare å plukke opp hva som er i gjære, og få spilt inn momenter vi burde tillegges mye vekt, sier Løvdal.

Les også:

Tror Norgespris kan gi ved-kutt og effektskvis

Les også:

Klager Norgespris inn for ESA

Les også:

Norgespris kan fjerne 1,5 GW elbil-fleksibilitet

Les også:

SSB advarer om økt risiko for rasjonering

Les også:

Norgespris: Et feilgrep for kraftmarkedet