Statkraft med milliard-satsing på roterende stabilisatorer

Statkraft fattet i sommer en investeringsbeslutning for det 97 MW store Necton roterende stabilisatorprosjektet i Storbritannia, det fjerde, og foreløpig siste, prosjektet på veien inn i et økende marked for systemtjenester i nettet.

Investeringen er på over 100 millioner pund, altså nærmere 1,4 milliarder kroner.

– Dette er knyttet til vind og sol og mer variabel kraft i systemet, sier Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal til Energiteknikk.

Stabiliserer nettet

Det er et interessant område for oss.
Birgitte Ringstad Vartdal, StatkraftStabilisatorene er roterende maskiner med høy treghet som kan støtte nettverket med å levere pålitelig synkron treghet og bidra til å stabilisere frekvensavvik ved å generere og absorbere reaktiv kraft. De kan også forbedre kortslutningsytelsen i nettet.

Slike tjenester har gjerne blitt levert av fossile kraftverk, kjernekraft eller vannkraft, men ikke fra sol- og vindkraft.

– En roterende stabilisator er en masse som skal erstatte behovet for en turbin, altså gasskraft eller kullkraft i systemet, og sørge for frekvensregulering sammen med fornybar, forklarer Statkraft-sjefen.

– Interessant område

Som Energiteknikk tidligere har skrevet, inngikk Statkraft allerede i 2020 et samarbeid med GE for å utvikle et slikt prosjekt i Keith i Skottland, og selskapet har også to andre slike prosjekter på de britiske øyer.

I tillegg til Keith er også prosjektet Lister Drive i Liverpool i drift, mens et tredje nå bygges i Swansea i Wales.

– Er dette et satsingsområde for Statkraft?

– Vi har vært veldig tidlig ute i England, og også i Irland, med det, så det er et interessant område for oss. Hoveddelen av det vi skal utvikle, er jo vind og sol, men dette er et veldig viktig element, sier Vartdal og peker på at selskapet har stor kompetanse rundt komplekse markeder og å håndtere fleksibilitet.

– Da blir dette et tillegg til det, sier Statkraft-sjefen.

Plasseres der det er behov

Selv om stabilisatorprosjektene gjerne bygges sammen med vind- eller solprosjekter, kan de også bygges “stand alone” i nett som trenger disse tjenestene, som det britiske.

– Vi gjør det i egne prosjekter, som kan være lokalisert der det er sentrale behov i nettet, sier Vartdal.

– Vi har også noen batteriprosjekter som skal ta prissvingninger, men der du også kan ha frekvensregulering. Da ser vi gjerne på om vi kan koble det sammen med et solprosjekt eller et vindprosjekt, legger hun til.

– Så både systemtjenester og effekt?

– Ja, det kan det være når det både er batteri og roterende stabilisatorer som leverer systemtjenester, sier hun.

Bidrar i auksjoner

– Går dere nettselskapene i næringen?

– Nei, vi har jo veldig ulike roller, men det som er forskjellen, er at i England auksjonerer nettoperatøren ut disse tjenestene, slik at vi og andre kommersielle aktører byr på dem. Det er ikke nettoperatøren selv som bygger ut prosjektet, sier Vartdal og legger til at lovverket også forbyr nettselskapet å bygge slike anlegg.

Lønnsomheten for Statkraft ligger i garanterte inntekter fra nettselskapet i en periode, som følger en auksjon hvor aktørene melder inn bud og prisen settes.

– Så vil jo prosjektene leve lenger enn den perioden, så da bidrar vi i nye auksjoner, sier Vartdal.

Tar med læring

Foreløpig har ikke Statkraft noen prosjekter av dette slaget på det europeiske fastlandet, men Vartdal utelukker ikke at det kan bli aktuelt.

– Vi tar med læring til andre europeiske land, men kanskje vel så mye med frekvenstjenester fra batteri, sier hun.

Behovet for systemtjenester sammen med sol- og vindproduksjon er blitt mye diskutert etter det massive strømbruddet på Den iberiske halvøya i slutten av april.

Vartdal vil ikke gå inn på detaljene i det som skjedde i Spania og peker på at manglende aktivering av produksjon kan ha bidratt, men understreker at hendelsen viser behovet for både et sterkt nett og en god forvaltning av systemet.

Forsvar av fornybart

– Det er i hvert fall viktig at den blackouten som skjedde i Spania, ikke blir et sterkt argument for at fornybart ikke kan fungere, for det tror vi ikke er en riktig beskrivelse, sier Vartdal.

– Så de roterende stabilisatorene er også et forsvar for uregulerbar produksjon?

– Ja, det er de jo, de vil jo fungere sammen med uregulerbar kraft, fastslår hun.

Les også:

Hva vi kan lære av Europas verste strømbrudd

Les også:

Advarer mot simplistiske analyser

Les også:

Statkraft og GE skal stabilisere det britiske nettet