Statnett økte investeringene med 1,4 milliarder i 1. halvår
Samtidig ga en dobling av systemdriftskostnadene et negativt underliggende resultat på 1,3 milliarder kroner.
Statnetts investerte til sammen 4.744 millioner kroner i første halvår i år. Det er en økning fra 3.376 millioner kroner i første halvår i fjor. Investeringene inkluderer avsluttede og pågående nettanleggsprosjekter, kjøp av nettanlegg og digital utvikling.
I løpet av første halvår har den pågående porteføljen av nettanlegg økt fra rundt 159 til 188 milliarder kroner. Antallet pågående prosjekter har økt fra 214 til 235.
Presset leverandørmarked
Det går fram i Statnetts halvårsresultat, som ble lagt fram torsdag.
– Økt aktivitet og et presset globalt leverandørmarked er med på å drive opp prisene både i det enkelte prosjekt og totalt sett for Statnett. Derfor jobber vi målrettet med kostnadsreduksjoner i alle våre prosjekter og i driften, sier finansdirektør Cathrine Lund Larsen i Statnett i en pressemelding.
I løpet av de neste ti årene skal Statnett mer enn doble investeringene sammenlignet med foregående tiårsperiode.
Systemdriftskostnadene eksploderte
Høye systemdriftskostnader bidro til et negativt underliggende resultat for Statnett på 1,3 milliarder kroner i første halvår 2025. Systemdriftskostnadene doblet seg fra 2249 millioner kroner i første halvår i fjor til 4232 millioner kroner i første halvår i år.
– Det har vært store endringer i kraftsystemet i Norden. Automatisert balansering ble innført i mars og gir sammen med flytbasert markedskobling økt kapasitet i kraftsystemet, men har også bidratt til å øke reservekostnadene. Kostnadene i 2025 vil bli kompensert gjennom økt regulert tillatt inntekt i 2027, sier Larsen.
Hun legger til at Statnett arbeider med å optimalisere effektiviteten i reservemarkedet.
– Men vi forventer at kostnadene vil ligge på et høyt nivå også i tiden fremover, sier Larsen.
Høye flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntektene endte på 7,3 milliarder kroner i første halvår mot 3,3 milliarder i første halvår i fjor. De økte flaskehalsinntektene bidro til positiv kontantstrøm fra driften og positivt regnskapsmessig resultat (737 millioner kroner) i første halvår, til tross for de økte systemdriftskostnadene.
På grunn av høye flaskehalsinntekter ble det i første halvår i år også utbetalt 488 millioner kroner i kompensasjon til underliggende nett, skriver Statnett.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Statkraft har aldri produsert mer kraft enn i 2025, men leverte et negativt resultat etter skatt. Den planlagte nedbemanningen av 950 ansatte fullføres i løpet av året.
Samtidig tapte selskapet 714 millioner kroner etter skatt mens markedsavdelingens resultat ble barbert med 1,4 milliarder kroner etter svake trading-resultater.
Men resultatet falt i første kvartal, som følge av lavere kraftpriser.
Aldri før har Akershus Energi produsert mer vannkraft enn i fjor. For fjernvarmen var utviklingen derimot flat og vindkraften ga store utfordringer.
Etter et aktivt år med store oppkjøp og økt kraftproduksjon, leverte Å Energi et resultat etter skatt 3,5 milliarder lavere enn året før.
Resultatet etter skatt ble barbert med 2 milliarder fra 2023 til 2024, men konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik er likevel godt fornøyd.
Sunnhordland Kraftlag reduserte resultatet etter skatt med 233 millioner i fjor, sammenlignet med året før.
Resultatet etter skatt falt 1,4 milliarder for Eidsiva-konsernet i fjor, sammenlignet med året før. Kraftig kutt i kraftinntekter og nedgang for Elvia bidrar tii resultatfallet.
